Nettvisittkort for Sylvia Johnsen © 2019 

July 1, 2019

Please reload

Siste innlegg

Vil Siv snikforby bitcoin?

October 9, 2019

1/4
Please reload

Utvalgt innlegg

Regulatorisk pynt i finansnæringen

September 14, 2018

 

 

 

DNB og Nordea pynter på inntrykket at de er to giganter som deler markedet når begge bankene selger ned i venture samarbeidet Luminor. Salget til et fond på 9,6 milliarder betyr at begge banker sitter igjen med 20% og styreplasser. 

 

Vi lever i usikre tider, uroen er stor og penger flytter raskt. Salget gjør det mindre sannsynlig at de to gigantene i det nordiske markedet kan knyttes til ulovlig samarbeid skulle konkurransemyndighetene stille betimelige spørsmål. Fusjonen i Latvia skjedde etter at bankene over mange år har konsolidert og samkjørt virksomhetene. Først solgte de bankinfrastrukturen i Nets 2014, før de inngikk samarbeidet som ledet til Luminor 2017. Parallelt har begge banker outsourcet IT, nedbemannet kraftig, og kjøpt virksomheter i markeder de står svakt. Luminor var resultatet av en feilslått og umusikalsk strategi der ingen forutså det enorme skiftet fra spekulasjon i finans til kryptofinans.  


EU lovgivning har åpnet for fintech og ny teknologi. Betalingsdirektivet PSD2 og personverndirektivet GDPR er sterkt preget og motivert av ønske å stå imot de gigantiske teknologiselskapene fra USA og Kina. For å lykkes må EU åpne finansnæringen, som i tiår har visst alt om oss, men som har vært ute av stand til å levere teknologiske tjenester.  


Vår digitale framtid er avhengig av innovasjon, og bankene har ikke evnet, eller ønsket å ta kostnadene å kannibalisere egne verdikjeder og investere tungt i teknologi. 

 

“IT er ikke kjernevirksomhet,” sa Nordeas administrerende direktør Christian Clausen før Nordea og DNB gikk sammen og solgte arvesølvet, stormaskinmiljøet som leverer verdens mest effektive betalingsformidling.  Bankene leverer ikke tillit, som de pretensiøst har solgt i alle år. Banken leverer transaksjoner, og tabben det var å selge Nets ble ikke synlig før prisen på bitcoin gikk til værs, og samtidig valgte kjøper å ta gevinst på 25 milliarder kroner da de videresolgte Nets januar 2018.  

 

Idag gjør ikke DNB-sjef Rune Bjerke annet enn å snakke om hvor innovativ og teknologisk bedriften han leder har blitt, og skryter av satsingen over en hel etasje i Bjørvika der banken har rekruttert unge voksne rett fra skolebenken på NTNU. Som første bank har Bjerke meldt bedriften inn i IKT-Norge. Kanskje en takk til organisasjonen for innsatsen på Stortinget der politikerne vedtok “regulatorisk sandkasse” for fintech som Finans Norge mener vi trenger. Bare partiet Rødt stemte mot.

 

Panikken som spredde seg i bankene sommeren 2017, og som ledet til at de stengte bankkonto til de som handler bitcoin har roet seg noe etter prisfall. Konkurransetilsynet og Finanstilsynet valgte å lukke øynene for ulovligheter og gi bankene tid. Fusjonen i Luminor satt ikke bra hos myndighetene i Latvia, og er ikke godkjent. Salget løser det problemet og Finansdepartementet kan enklere godkjenne Nordeas oppkjøp av Gjensidige Bank. Like fullt viser avtalene samrøret. 

 

Hvis en amerikansk kunde kunne velte DNB med ett milliarduttak under finanskrisen, er det nærliggende å stille spørsmålet hva det betyr at norske borgere ifølge Skatteetaten har tatt ut penger og kjøpt virtuell valuta for minst fem milliarder kroner.  

 

Teknologi er alene om å utfordre et sofistikert, dyrt og ineffektivt banksystem med trekk fra monopoler. Det er ingenting bankene heller vil enn å stoppe teknologiske konkurrenter som bokfører i blokkjeder og eliminerer svinn til overflødige tredjeparter. Digitale utfordringer løser vi ikke med å regulere og skjerme gammeldagse bedrifter. Og heller ikke med fine flotte fasader på juridiske papirer som ikke tåler nærmere granskning.
 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Følg meg
Please reload

Søk etter tags