Nettvisittkort for Sylvia Johnsen © 2019 

July 1, 2019

Please reload

Siste innlegg

Vil Siv snikforby bitcoin?

October 9, 2019

1/4
Please reload

Utvalgt innlegg

Loven ingen forstår

October 31, 2018

Hvitvaskingsloven er historien om hvordan etikk ble redusert til kronglete jus ingen forstår. Vanskelig og kompliserte lover gjør at skyldige slipper unna, og Norge sårbar for internasjonal svindel og etterforskning.

 

 

Finans Norge går i skyttelltrafikk ut og inn dørene i Finansdepartementet med ønsker som departement og politikere i all hovedsak etterkommer. Når rådgiver for Rødt på Stortinget fikk spørsmålet hvorfor partiet som det eneste stemte nei til regulatorisk sandkasse for fintech var han svar skyldig; teksten var for generell, den eneste invitasjon til næringslivet om å delta i utforming av regler gikk til Finans Norge, ikke fintech sandkassen er til for. Hans forklaring utover svak ordlyd var at “det er ingen hemmelighet at de som sitter i Finanskomiteen får veldig mye oppmerksomhet.”  Den unge mannen med kort fartstid på Stortinget fulgte magefølelsen, og representant Bjørnar Moxnes stolte på rådgiveren.

 

Stortinget vedtok regulatorisk sandkasse og har hastverk selv om det er veldig uklart hva den skal inneholde. Finansminister Siv Jensen har vært i møte for å diskutere det med to oppkjøpsfond eid av banker, to representanter fra IKT-Norge og deres ferskeste medlemsbedriften DNB. Finansnæringen er aktivt tilstede i oppfølgingsmøter.

 

Regjeringen vedtok etter påtrykk fra samme miljø forskrifter for de som handler i virtuell valuta. Arbeidet skjedde i hui og hast, og det manglet ikke på advarsler.

 

Lenge har finansdepartementet ignorert at bankene aktivt boikotter virtuell valuta og bitcoin, stenger kundekonti uten lovlig belegg og begrunner med hvitvaskingsloven. Politikere, politiet og en samlet presse nikker som om de forstår problemet, når sannheten er at bankene bruker monopolet på norsk fiat valuta til å kvitte seg med konkurrenter i en stygg og kalkulert handelskrig.

 

Oppfølging av kriminalitet i finansnæringen handler om nasjonens ære, og i øyeblikket stryker regjeringen med glans.

 

Finanstilsynet har unnlatt å bøtelegge norske banker involvert i hvitvasking fra Russland. Politiet etterforsker på overtid transaksjoner verdt 2000 milliarder kroner gjennom den estiske filialen til Danske Bank, og kun etter at amerikanske myndigheter ble lei av å vente og åpnet egen sak. Nå haster det å lukke saken før FBI får blod på tann. Skyld må fordeles, bøter må vedtas slik at de stenger etterforskningen på andre siden av Atlanterhavet.

 

Et mulig problem kan være feilslutninger mange gjør om hvitvaskingsloven, nemlig at poenget med loven er å stoppe hvitvasking. Tvert imot er det en lov for som plikter hjelpere i hvitvasking å undersøke, overvåke og rapportere transaksjoner. Muligens ligger det begravd data hos Økokrim, som bankene har dumpet på dem om russiske kunder. Hvis politiet unnlot å reagere står banken fritt til å gjennomføre forbrytelsen etter den gamle hvitvaskingsloven paragraf 19. Banken unngår straff.

 

Vitnet fra politiet i retten trodde loven fungerte motsatt, at hvis rapporteringspliktig etter hvitvaskingsloven gjennomførte transaksjonene ville de bli tiltalt for hvitvasking, og dommeren i Oslo Tingrett var like forvirret da bitcoinveksler Sturle Sunde som driver nettsiden Bitmynt ba om hjelp til å starte bedrift. Han tapte, og anke er berammet til desember 2019.

 

I sommer vedtok Stortinget hvitvaskingslov minst like komplisert som den forrige, og full av snubletråder for både byråkrater og politi. Hvordan skal de følge opp finansnæringen når loven blir så komplisert at ingen forstår hvordan den fungerer?.

 

Paragraf 4-3 i forskriftene kan vanskelig leses annerledes enn at vekslingstjenester for bitcoin enten må ha BankID-avtale for utsalgssted, noe bankene nekter dem, eller kunde må gjøre et personlig fremmøte. Kun etter spørsmål og mange dagers venting bekreftet Finanstilsynet at forarbeidet til loven tillater annen fullgod identifisering med fremmøte via video. En betydelig forskjell for de som jobber digitalt og vil identifisere kunder fra distrikt-Norge.

 

Stortinget brukte ordet "vekslingsplattform" da de vedtok ny hvitvaskingslov i sommer.  Departementet skrev og regjeringen vedtok forskrifter for "vekslingstjeneste", og innskrenket i praksis lovligheten i handel mellom privatpersoner betraktelig. Den enkelte vil streve med å ta imot kopier på legitimasjon og lagre disse sikkert bare for å gjennomføre en handel på internett, og det ville vært mer naturlig som Stortinget vedtok å foreta identifisering på vekslingsplattformen. Norske vekslingsplattformer som for eksempel startup bitruption.com vil  få store konkurranseulemper sammenlignet med Localbitcoin i Finland, der det holder at plattformen legitimerer kunder. I Norge er tredjepartsidentifisering i HL §22 ikke lov. Selgere må gjøre alt selv. Faren for at enkelte vil handle på tross av hva de vil oppfatte som uforståelig byråkratiseringen er stor, mens næringens profesjonelle aktører må bygge tunge ID-rutiner det ville vært aktuelt å utkontrahere i andre land.  

 

Regjeringen måtte gjeninnføre definisjon på vekslingstjeneste i Finanstilsynets retningslinjer, men de presiserte at lojalitetsprogram som bonuspoeng på fly ikke omfattes. Og det gjør øyensynlig heller ikke hvilken som helst tjeneste departementet går god for. 

 

Forskriften regjeringen vedtok bare for noen uker siden er feil, og står skrevet som en åpen brems for næringen. Retningslinjer der bankene vurdere etter eget skjønn hvorvidt personer som selger bitcoin gjør det privat, eller i næring mangler lovlig hjemmel, og tvinger folk enten til å saksøke banken, eller rømme landet. For hvorfor er bitcoin forskjellig fra daytrading i aksjer når det gjøres fra sofaen i private hjem? Noen burde spørre finansminsiter Siv Jensen og statsminister Erna Solberg hvorfor Norge legger opp til en strengere regulering av bitcoin enn EU, for disse valg tatt i hvitvaskingslovens forskrift er i grunnen pussige?

 

Et potensielt problem er at hvitvaskingsloven paragraf 28 ikke tillater at rapporteringspliktige vekslingstjenester deler kundeinformasjon med banker. Kort fortalt så likebehandler ikke loven de rapporteringspliktige slik at de kan samarbeide i kampen mot aktive svindler. Microsoft-svindlere tømmer alt på konto, kort, aksjefond, fleksilån og andre forbrukslån og det skjer fort. Å kjøpe bitcoin er en av mange måter å fullføre svindelen. Loven krever at vekslingstjenester varsler Økokrim, når en telefon til banken har større sjanse for å stoppe svindelen. 

 

Avdelingsleder i Økokrim Sven Arild Damslora har avslørt at han ikke forstår alvoret når han på spørsmål hevder at paragrafen gjelder for en annen mistankegrad, og ikke må forstås som teksten er skrevet (Finansavisen 17.10.18) ). Mistankegrad er ikke et juridisk begrep en bedrift kan hensynta stilt overfor valget å bryte taushetsplikten. Spesielt ikke etter at brudd på personvernet etter GDPR kan gi bøter så det svir, opptil 4% av omsetning.

 

Det paradoksale med ny hvitvaskingslov er at all forvirring er verst for bankene der tapsrisiko er størst. Når grov internasjonal korrupsjon går ustraffet og amerikanske myndigheter føler de må handle er det norske bankdirektører som risikerer å bli arrestert på ferie i USA. Det frister å si til bankene at resultatet er som forventet: Vær forsiktig med hva du ber om, du kan få det.

 

 

Sturle Sunde er nektet retten til å handle bitcoin, og han er nektet retten til å starte en bedrift til å handle bitcoin. Han blir truet med utestengning fra bankkonto, som er en tilnærmet umulig virkelighet i dagens Norge. Så langt er Sunde belastet saksomkostninger på over 1.100.000 kroner. Støtte i form av bidrag til fortsettelse blir samlet gjennom folkefinansiering på Kryptofinans.- lølg link

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Følg meg
Please reload

Søk etter tags