• Sylvia Johnsen

Ulovlig konkurransevridning i norske banker


Før sommeren begynte norske banker å stenge kontoer til kunder som handler i bitcoin og nekte oppstartsbedrifter kundeforhold. Bankene misbruker monopolet på norske penger. I beste fall beskytter de oss fra å tape penger på en boble, i verste fall driver de ulovlig konkurransevridning.

Saklig begrunnelse er et krav når banken nekter bedrifter å bli kunde. De har hva loven kaller kontraheringsplikt, og må levere betalingsformidling. Kontraheringsplikt eksisterer fordi bankkonto ikke skal avgjøre om du får tjene penger.

Når bankene i Norge samlet innfører boikott av bitcoin ved å nekte handlere kundeforhold blir det umulig å registrere bedriften i Brønnøysundsregisteret. Bankene har innført et næringsforbud.

Bitcoin er en teknologisk nyvinning, i banksystem. Potensialet for effektivisering av økonomien er stor når teknologi gjør hver og en til sin egen banksjef.

Sentralbanken får laget håndfaste mynter og sedler, men banker som utsteder lån ”trykker” også penger. Naturlig nok føler de trusselen fra bitcoin. Bankene trengs ikke lenger som leddet mellom myndighetene og folket. Bitcoin viser vei og fungerer allerede som valuta for mange. Endringen gir utslag i bankens mest lønnsomme avdelinger. Prisrekorder på bitcoin i 2016 og 2017 gjør at spekulanter som før satset på aksjer går til kryptovaluta.

Posisjonering for å ta over markedet

Samtidig som bankene stenger kontoer til nerder og små gründere som lenge har handlet i bitcoin og kryptovaluta, gjør de seg klare til å tilby de samme tjenestene selv.

Lasse Meholm jobber innenfor Wealth Management i DNB, og sa på et frokostmøte i Deloitte (08.11.17) at de rikeste kundene spør om å kjøpe bitcoin, og han mente banken ville være i stand til å levere i 2018. Tidligere har han hatt en tilsvarende rolle i Nordeas blokkjede initiativ, der de jobber minst like hardt for å lære ny teknologi.

Bankene kan ikke hindre utenlandske bitcoin selskaper å selge i Norge, men gjennom monopoler og Banksamarbeidet hindrer de adgang til BankID. Alt blir dyrere. Hvorfor handler ikke Konkurransetilsynet etter mange tips?

Kampen mot hvitvasking

Fordommer mot bitcoin er trolig medvirkende årsak til passive politikere og journalister. Artikler om kryptovalutaen nevner svært ofte farene for kriminell hvitvasking og terrorfinansiering, selv om politiadvokat Richard Beck Pedersen i Kripos erkjente i E24 (20.10.17) at bitcoin ikke fortjener et ensidig kriminelt stempel.

Informasjonssjef Tom Staavi i Finans Norge sa på Dagsrevyen (21.10.17) at bitcoin er anonymt, erkjente privat at han forsto at selv om bitcoin er kryptert, er ikke verdikjeden fullt anonym. Godt gjemt i et vedlegg rapporterte Kripos allerede i juni 2017 at de uproblematisk har innhentet opplysninger de trenger fra norske kryptovalutavekslere.

Banken er ikke alene om å følge oppog kjempe mot hvitvasking. Antikvitets- og kunsthandlere har i tiår ført kjøp og salg i egne politibøker. Bilselgere rapporterer store kontantsalg til Økokrim.

Hvitvasking er ikke et argument for å nekte bedrifter som driver med bitcoin å etablere seg i markedet. Tvert imot, hvis bankene tilbyr BankID for netthandel vil verdikjeden bli enda sikrere. Likevel bløffer bankene markedet, sprer usannheter som gir et inntrykk at de er alene om å ta hvitvasking alvorlig.

Det er spesielt at en samfunnsplikt alle har, å rapportere hvitvasking til politiet, blir brukt som argument for å nekte og utføre en samfunnsplikt bare bankene har (kontraheringsplikten) .

Teknologisinkere

Totalt sa 26% av hedgefond på Wall Street før sommeren at de har lange posisjoner i bitcoin. Japan er den største økonomien som har gjort bitcoin til lovlig betalingsmiddel, og det er mulig å bruke bitcoin på hundrevis av kjøpesentre.

Norge ligger håpløst bakpå til tross for at vi har en lang ingeniørtradisjon og er god på teknologi. Ingen av våre store fond har posisjoner i kryptovaluta. Hvis Norge skal overleve må vi få på plass regulering for bitcoin, og minst like viktig vil det være å ha fokus på innovasjon.

Christian Clausen var administrerende direktør i Nordea da han forsvarte outsourcing av IT med argumentet: ”IT is not core business”. Før han gikk fra jobben rakk Clausen å selge bankinfrastruktur i Nets til et amerikansk hedgefond for 17 milliarder kroner. Bare 4 år senere selger de videre for 42 milliarder kroner. Politiske argumenter for å tillate monopolet i Banksamarbeidet bygger på drift i Nets for lengst solgt. Vi må utvikle egen kompetanse, ikke selge rubb og stubb til utlandet ved første anledning og sitte passivt når de henter inn kjøpesummen i økte priser. Allerede i dag er det små banker som ikke klarer å betale hva det koster å tilby betalingsformidling. Norske politikere må erkjenne at velferd og innovasjon for framtiden kommer ikke fra bankene og menn som Christian Clausen.

#finans #bank #bitcoin #blockchain #teknologi #innovasjon #hvitvasking

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now