Stortinget vil ikke ha fritak fra elavgift når datasenter brukes til å utvinne kryptovaluta og tar et skritt videre mot et trynefaktordemokrati. Et av problemene er at systemet innfører egenerklæringer for å skille på datatrafikk. Grunnlaget hviler på beskrivelser av teknologi som ikke henger på greip og medvirker til regler som utfordrer krav om en konkurranse- og teknologinøytral lovgivning.
Norges Bitcoin- og Blockchainforening (NBBF) leverte svar på Skattedirektoratets høring om bortfall av fritak på elavgiften i tilfelle datasenter brukes til å utvinne kryptovaluta. Høringsfrist var 27 juni 2019 og så godt som alle svar i høringen peker på pyramidene av egenerklæringer som skal til for å kontrollere regimet. Jurister har uttalt seg om lovligheten av forslaget, mens NBBF peker på at problemet starter med det rent språklige og beskrivelse av teknologi.
Særavgiftsforskriften for store datasentre er fra 1. januar 2016 da kryptovaluta var etablert og kjent. Forslaget å endre forskriften for elavgift gir følgelig lite mening. Det handler om et radikalt skifte i nasjonale strategier for vekst og næringsutvikling.
Kryptovaluta er motoren i desentraliserte blokkjeder, som globalt sprer seg i rekordfart. Hvis vi gjør dette riktig vil blokkjeder vanskeliggjør korrupsjon, svindel, hvitvasking og annen lyssky virksomhet. Effektiviseringsgevinsten er stor.
Vedrørende elavgiften har bransjen varslet juridisk prøving av vedtaket i ESA. Høringsnotatet sier derfor noe om at Finansdepartementet vil avklare status før de går videre. Og det er kanskje mest alvorlig. Regjeringen har innført Europas strengeste regler for vekslingstjenester i virtuell valuta i hvitvaskingsforskriften, og de fulgte opp med forslaget til nye forskrifter om elavgift. Hva koster det Norge i kompetansetap og rene penger at regjeringen og departement motarbeider ny og banebrytende teknologi i global vekst?
Trynefaktordemokrati oppstår når regjeringen vedtar definisjoner der det er opptil regimet som skal kontrollere å gi mening og tolke hvordan reglene må forstås. Retningslinjer til hvitvaskingsforskriften sier at lojalitetsprogrammer og liknende omfattes ikke av definisjonen for virtuell valuta, når det er mulig å lese definisjonen nettopp slik. Hvem som er og liknende blir det opptil Finanstilsynet å avgjøre. Skattedirektoratets byråkrater fortsetter i samme bane med vide og generelle vendinger når de definerer kryptovaluta, samt beskriver hva som er å anse som utvinning av kryptovaluta.
Om begrepet kryptovaluta sier Skattedirektoratet: “Kryptovaluta er virtuell valuta som baserer seg på kryptografi for å utvinne nye enheter av valutaen”. Hva de mener er forskjellig fra virtuell valuta er usikkert. Fraværet av en sentralbank i verdikjeden blir nevnt og gjelder begge begrep. Bruk av matematikkfaget kryptografi i dataprogrammeringen like så.
Høringensnotatet legger altfor stor vekt på hva som skjer sekvensielt i blokkjede, og mindre vekt på hva blokkjede gjør. Definisjonen på utvinning av kryptovaluta kan like godt gjelde alle blokkjeder. Det blir som å beskrive hva skjer datateknisk når prosesser omdanner bokstaver til binære tall 0 og 1, mens hva databruker gjør er å skrive en tekst.
Hensikten med å skrive er å overbevise (det subjektive element), forsøket er å skape en tekst og hvorvidt det lykkes er ikke poenget (det objektive element) eller om det blir en suksess (det økonomiske element). Høringsnotatet skriver: “All kraftforbruk knyttet til de tre elementene i utvinningsbegrepet skal etter forslaget ilegges med full elavgift”. Skattedirektoratet beskrivelse innebærer stor fare for at elavgiften blir en skatt for å skrive tekster myndighetene ikke liker. Tekster er for å være klar analogi for blokkjeder.
Ord som valuta er også viktig i forslaget, og blir brukt i en sammenheng der kryptovaluta får status som penger og ikke teknologi. Det er vanskelig å se at byråkratene i Skattedirektoratet ikke roter til begrepene med vilje for å få særavgiftsforskriftene til å passe med de politiske føringene.
Hvis det er som Skattedirektoratet skriver at "utvinning av kryptovaluta er bruk av kryptografi som har til hensikt å motta belønning i form av aktiva i en nyutstedt enhet av valutaen, eller annen fordel ved prosessering av valutaen" kan det forstås slik at BankID er en kryptovaluta. Tusenvis av norske nettbankbrukere har kodebrikker eller kodekort for å hente siste lønningsslipp og andre penger de har fått på konto. Forståelsen skurrer kun på grunn av ordet utvinning i forslaget som i sammenhengen å betale regninger gir liten mening, men så er heller ikke ordet en god beskrivelse for den belønning som skjer når nettverk prosesserer transaksjonsdata.