Finansdepartementet sendte til høring om det skal være krav til rent rulleblad for de som kjøper og selger bitcoin og lignende teknologi. Økokrim svarte og foreslo like godt å forby handel av bitcoin gjennom hvitvaskingsforskriften hvis du ikke er registrert i Finanstilsynet.
Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe beskrev i DN (01.03.2019) hvordan Microsoft-svindlere og andre tar kontroll over nettbanken og kjøper virtuell valuta. Noen ganger direkte fra offerets bankkonto. Hva hun ikke sier er at svindelen hun beskriver skjer i banken. Svak sikkerhet i BankID gjør Norge og kunder mer sårbar. EU-direktivet for betalingsformidling (PSD2) plasserer ansvaret for svindel der det starter, og derfor er det uholdbart at banker og politiet later som om problemet er bitcoin, når sannheten er at de ikke gjør jobben å beskytte kundenes nettbank.
Tilbydere av virtuell valuta er ikke underlagt et sektorspesifikt regelverk, og de er kun regulatorisk omtalt i forbindelse med hvitvasking.
Dersom regjeringen bruker forskriftshjemmel i hvitvaskingsloven for å stoppe handel i bitcoin er det oppsiktsvekkende. Det var aldri mening at bekjempelse av hvitvasking skulle være konkurransevridende, og her åpner forskrifter for å stoppe entreprenører i innovativ og nyskapende vekstindustri.
Finanstilsynet fikk instruks om å hurtigbehandle spørsmålet om egnethet for å bli registrert som vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta. Bare to høringssvar kom med endringer.
Forslaget fra Økokrim går kort ut på at bare fysiske og juridiske personer autorisert av Finanstilsynet får handle i teknologi og en endring i §1-3 gjør i praksis all personlig handel i bitcoin og lignende teknologi ulovlig. Økokrim sier ingenting om mining i norske datasenter, som vil selge hva de tjener, eller tredjeparter i handel (butikker med provisjon) som tilsynet har nektet å registrere.
Terskelen idag for å bli godkjent og registrert i Finanstilsynet virker urimelig høy, Mange er nektet registrering, uten at Finanstilsynet har vært åpen på antall anmodninger de har fått og ignorert det siste året.
Forslaget skiller ikke mellom de som handler (veksler) virtuell valuta, og de som oppbevarer verdier på vegne av kunder. Det er alene bekymringsfullt fordi det det er to ulike verdikjeder og konsesjonsregimer. Det er fullt mulig å gjøre det ene, og ikke det andre. Legitimitet for handel i bitcoin og lignende teknologi utgår fra enkle prinsipper og grunnleggende avtalerett. Nettopp derfor er debatt viktig.
Forskriften som er foreslått endret ble vedtatt i statsråd for ett år siden. Forslaget ble skrudd sammen i rekordfart, og gikk imot anbefalinger fra hvitvaskinglovsutvalget, som pekte på fraværet av konsekvensanalyse i en liten næring. Den trådde i kraft samtidig med den nye loven 15.10.2018.
Hastverket skapte problemer fordi det åpnet for mer svindel etter at regjeringen stengte mulighet for direkte deling av informasjon mellom banker og vekslingstjenester. I bekjempelse av svindel er tid alltid en faktor. Rapportering må nå skje via politiet, og de jobber normal arbeidstid 8-16. Rapporteringspliktige tilbydere av teknologi får heller ikke direkte tilgang til folkeregister, skattelister, telefonregister og gjeldsregister. Gjennom plikter må næringen også få tillit.
Hvis regjeringen tar tak i utfordringene foran dem ville det være naturlig å forvente at bekjempelse av svindel og hvitvasking blir prioritert, fremfor å grave hode i sanden. Hullene i regelverket som tillater diskriminering av rapporteringspliktige må lukkes, og løsningen er ikke å blokkere for framtidens storindustri.