Teknologiene utvikler seg eksponentielt, mulighetene er mange for de raskeste og smarteste, og aldri før har det vært viktigere å tenke riktig om hva som er viktig
Digitalisering handler om mange prosesser i uendelig mange bransjer. Innovasjon på teknologi river i stykker vedtatte sannheter i så mange fag at politikere er sjanseløse hvis de vil fotfølge konsekvensene fra A til Å.
Framtidsforsker Silvija Seres er en jeg spesielt beundrer for sin evne til å beskrive paradigmeskillet i en eksponentiell revolusjon. Spesielt hvordan hun skriver at digitale endringer fører til strategisk paralyse (DN 08.12.17). Vi utsetter læring når alt oppfattes som risikabelt og uoverkommelig. Et godt eksempel er hvordan finansbransjen i Norge møter blokkjeder. Siden før sommeren har bankene nektet Bitmynt AS, og andre kryptovaluta selskaper kundeforhold og betalingskonto. Bankene har innført et næringsforbud for handel.
Det forstemmende er at politiske organisasjoner satt opp for å beskytte mot markedsmisbruk har sluttet å fungere. Verken Finansdepartementet, Finanstilsynet, Finansklagenemda, eller Konkurransetilsynet har funnet det hensiktsmessig å ta stilling når de har fått tips om problemer.
Hva bankene ønsker er reguleringer etter gammel modell. Konsesjoner som stiller krav til aktørene, enten det er strenge regler for rapportering, eller inngangspenger til lisenser delt ut på forhånd. Problemet er at politikere står ovenfor noe nytt.
Mangfoldige løsninger
Det digitale skifte kompliseres fordi blokkjeder er teknologi med egenskaper. Hver blokkjede gjør forskjellige ting på ulike måter. Innovasjon skjer like raskt som prisene går opp og ned.
Samtidig har kolleger i EU forsøkt å takle den store utfordring med de fem toppselskapene i verden, teknologikjemper fra USA og Kina. Alle forstår alvoret når AI kombinert med store datakilder blir brukt til å lage falske nyheter og påvirke valg. Roboter og automatiserte transaksjoner på børsen løper raskere enn den beste megler og sover ikke når Asia våkner.
EU direktivene for betalingsformidling (PSD2) og personvern (GDPR) er noe av svaret. Lover laget for å regulere virksomheter uten konsesjon der baksiden betyr at selskap risikerer gigantiske bøter. Trend i EU er å bygge økosystem mer likt USA for å møte trusselen fra Google, Apple, etc. Politikere møtet ild med ild. Innovasjon står i høysete, økt konkurranse og forbrukermakt.
(Teksten fortsetter under bilde.)
Finansiell stabilitet
Norske myndigheter virker mer i villrede. Passivt har de stått stille når alarmene begynte å skime.
DNB har lyktes med å samle 100 norske banker bak en digital kortløsning. Vipps og BankID har blitt et monopol. MobilePay med 500.000 unike brukere måtte vike når toppsjefen Rune Bjerke skremte med uoverskuelige konsekvenser. Men hvor stabilt er vår finansielle modell med kun én løsning? Mer enn et dusin ganger i 2017 har løsningen feilet. Vipps er ikke innovasjon, Vipps er et overgrep.
Bankene ønsker de kunne kopiere Schibsted med deres tøffe strategi for Finn på 2000-tallet.
Blokkjeder gjør imidlertid mer enn å effektivisere eksisterende forretningsmodeller. Transformasjon truer med å eliminere verdikjeden. Norge trenger mer enn noensinne modige politikere som kan skifte gir i fart.
Et konsortium at de største bankene i Europa vil bygge handelsplass for blokkjeder de kan tilby kundene for å motvirke tilbud som velter inn. De må forsøke, og vi må sette en strek for hva som betyr mest; næringsinteresser, eller konkurranselovgivning og forbrukere.
Kortsiktig strategi
Norsk bankinfrastruktur ble solgt for fire år siden for 17 milliarder kroner til et amerikansk hedgefond. Nå selger disse Nets videre til et fond i Luxemburg for 42 milliarder kroner.
Banker delte kostnadene når de bygget infrastrukturen. Det ga mening, og det er en viss politisk tradisjon og stolthet knyttet til organiseringen. Banksamarbeidet er hvor bankene fullt lovlig får snakke sammen, og hvor de tar beslutninger som i alle andre bransjer vil være ulovlig. Det er et problem, et det er spørsmål om tid før konkurransetilsyn i EU vil belyse. Grunnlaget for bransjesamarbeidet er borte, Nets er solgt, og salget skjedde uten åpen politisk debatt.
Politikere må forstå at banken verken evner, eller vil skifte beite som har tjent dem godt. Strategisk har bankene allerede forlatt teknologien, den eneste markedsplassen som betyr noe.
Småbanker sliter med å betale inngangbilletten for å drive betalingsformidling. Realiteten er at de er i ferd med å bli flotte fasader for å selge kort. Ingen av dem vil på lang sikt vokse med dominerende og sterke storebrødre som bestemmer hvilke produkter de får lov til å tilby kunder. Leilendinger lever på nåde.
Dualiteten som trengs i framtidens ledere er evnen til å se forbi det kortsiktige. Når banker ber om støtte til mer av det gamle må politikere stole på hva vi vet og støtte hva vi har for å beskytte og skjerme mot maktmisbruk. Menneske, forbrukere og velgere er det viktigste i en digital revolusjon. Konsesjoner er kontraproduktive og vi har ikke lenger råd til dem.
Det er innovasjon, ikke monopoler, som gir oss verktøyene vi trenger for framtiden. Lover som generelt beskytter alle framfor å gi fordeler til få. I øyeblikket virker det som om EU har bedre forståelse for at hva som trengs enn norske myndigheter.