Bankene roper etter regulering av bitcoin og vinner gehør uten at det framgår klart og tydelig hva som er problemet? Kriminelle var omkvedet, men det har Kripos avkreftet.
Energiforbruk i horrible mengder er et problem ifølge nettstedet Digieconomics, og plutselig var det et ankepunkt hos finansministeren. Lenge har hun unngått å si noe om norske bankers lovstridig boikott av bedrifter som vil handle i bitcoin. De får ikke konto og er effektivt hindret fra å registrere selskapet i Brønnøysund. Sturle Sunde har brukt banken til å handle bitcoin i årevis, men 2017 sa bankene stopp. Han har blitt tvunget til å saksøke Nordea som har stengt kontoen.
Siv Jensen kaller bitcoin en valuta, bortsett fra at det stemmer heller ikke, for da ville Finansdepartementet simpelthen bare bestemt at det var slik og lagt teknologien under gjeldende regler.
Bitcoin er en digital mangel, et konsept der fraværet av muligheten å kopiere med ctrl + og ctrl v gjør at mennesker kan overføre den digitale mangel til avtalt pris uten en fordyrende tredjepart. Kryptovaluta er teknologi som opptrer som valuta, men absolutt ikke er det.
Finansministere ønsker først og fremst finansiell stabilitet? Bankene skryter av å være bærer av kontinuitet og innovasjon er per definisjon det nye. Ideelt for finansdepartementet evnet bankene å være begge deler. Spørsmålet er om det er realistisk?
Markedet for derivater er verdt åtte ganger mer enn all handel i verden, og hvis vi skal snakke om bobler i økonomien er det ingenting som slår verdipapiret bygget på matematiske formler der de underliggende aktiva er ulike oppskrifter for aksje A, opsjon X og aksje B. Derivatet kan skifte profil for eier hvis aksje B byttes med aksje Y. Små umerkelige skift i formeler kan gjøre store utslag på utbetalinger.
Finansgeniet som laget den matematiske algoritmen hjelper kunde å gjøre mer eller mindre velbegrunnede veddemål. Hvis matematikken er enkel og lett å forstå, utmerket! Ofte er det imidlertid klin umulig å ha full oversikt, og den eneste som ganske sikkert ikke taper er banken der finansgeniet jobber.
Hvordan bankene distribuerer verdipapirer betyr mye fordi verdisetting i kjøp og salg handler i bunn og grunn om hvordan vi fordeler alle verdens goder.
Selger banken de beste derivatene til priviligerte kunder, eller spekulative og dårlige derivater til lettlurte kunder blir det galt på mange forskjellige nivåer. Det forstår alle som har låst sparepengene sine til et fond, bare for å se beløpet spist opp av ulike gebyr.
Problemet med at en liten gruppe mennesker handler kompliserte og uforståelige verdipapirer er at markedet og politikere mister oversikt. En liten pott penger i de riktige hender gir adgang til langt større lån. Derivater forkler skjeve byttehandler. Hvordan skal politikere beskytte samfunnet hvis de ikke forstår kompleksiteten i produktene de tillater.
Rettferdig fordeling er umulig når spillereglene er skjulte.
Kryptofinans er kort fortalt matematikk brukt til å skape digital mangel, og sirkelen er fullendt. Algoritmer på papir blir utfordret av digitale algoritmer. Vi snakker om en kamp mellom papir mot IT.
”IT er ikke kjernevirksomhet,” sa Nordeasjefen Christian Clausen lenge før han solgte bankens infrastruktur til utlandet og gikk fra stillingen. Bankene har siden forstått at finans-IT er absolutt i kjernen av hva banker gjør.
Digre europeiske banker vil plutselig samarbeide for å konkurrere på plattformer de tidligere har kjørt på sparepluss. Nordea har varslet at de vil gå inn i et konsortie og samarbeide med Banco Santander, Deutsche Bank, HSBC, KBC, Natixis, Rabobank, Société Générale og UniCredit for å tilby produkter på blokkjeder og lignende teknologi. Pressemelding kom samme dag banken vant en forføyning i Oslo Tingrett om å gjenåpne konto til Sturle Sunde.
Sturle Sunde kjemper en kamp for livet. Familiefaren driver næring når alle banker sier stopp. Bankene handler samtidig og stikk i strid med finansavtaleloven, konkurranselovgivning og hvitvaskingsloven. Han er ikke alene om å være gjenstand for bankboikott. Jeg har åtte bedrifter på en liste som bankene har nektet kundeforhold, og det eneste de har felles er bitcoin. Et par ønsker kun å selge ’jomfru’ bitcoin fra egen datafarm.
CNBC tilbakeviser Digieconomics vilde påstander om løpsk energiforbruk, Kripos bekrefter at de kan finne eiere av ’wallets’ fordi bitcoin er ikke anonym. Like fullt betaler banker for spredning av desinformasjon om bitcoin. Feilslutninger og løgner gjør stor skade når myndighetene svikter sin rolle å beskytte mot maktovergrep og ulovlig konkurransevridning.
Bankene står dermed fritt til å kjøpe bitcoin for å legge dem i en pott og selge derivater på verdiene. Sånn kan de selge hva de ikke eier mange ganger, og samtidig kjøpe tid til de får opp et alternativ. Alt bankene trenger er å prate ned prisen på bitcoin, og der hjelper finansministeren gjerne.