Norske banker boikotter bedrifter som handler med bitcoin, men begrunnelsene holder ikke mål. .
Kryptofinans er noe av det mest spennende som skjer innen teknologi i dag, men bankene føler seg truet og vinner politisk gehør for å regulere handel med blant annet bitcoin.
I Dagens Næringsliv har man flere ganger den siste uka kunnet lese om useriøse betalingsformidlere. Først gjaldt det agentbyråer som har konsesjoner i EU og som Finanstilsynet visstnok ikke følger opp skikkelig, deretter såkalt Hawala-virksomhet, et system for pengeoverføring til land uten fungerende bankvirksomhet. Finansministeren har også vært ute i VG og advart mot å investere i bitcoin og andre kryptovalutaer. Energiforbruk i horrible mengder er et annet problem ifølge nettstedet Digieconomics, og plutselig var energi et ankepunkt mot bitcoin også hos finansministeren.
Siv Jensen har lenge unngått å si noe om norske bankers lovstridig boikott av bedrifter som vil handle i bitcoin. Bedrifter får ikke konto og er effektivt hindret fra å registrere selskapet i Brønnøysund.
Sturle Sunde, gründer i det norske selskapet Bitmynt,har handlet bitcoini årevis, men i 2017 sa bankene stopp. Nordea stengte kontoen han brukte til å veksle bitcoin for kunder, angivelig på grunn av risiko for hvitvasking. Sunde har blitt tvunget til å saksøke Nordea for at de skal respektere enhver borgers rett til å drive forretninger og ha en konto til å ta imot betalinger.
Aldri før har bankene boikottet en næring uten politisk støtte. Sist var spillbransjen, men da var det politikere som vedtok forskrifter og krevde blokaden. Da bankene tidlig sommer 2017 begynte å bryte Finansavtaleloven §14, som krever saklig grunn for å nekte et kundeforhold, startet de i beste fall kollektiv sivil ulydighet, i verste fall ulovlig konkurransevridning som legger hinder i veien for de av oss som vil drive næring ibitcoin.
Siv Jensen kaller bitcoin en valuta, men det stemmer ikke helt, for da ville Finansdepartementet simpelthen bare bestemt at det var slik og lagt teknologien under gjeldende regler.
Bitcoin er en sikrere måte å overføre penger på, uten banker som mellomledd, fordi informasjonen ikke lar seg kopiere. Det gjør det mulig med handel til avtalt pris og uten en fordyrende tredjepart. Kryptovaluta er teknologi som opptrer som valuta, men absolutt ikke er det.
Bankene skryter av å være bærere av kontinuitet, men innovasjon er per definisjon det motsatte. Innovasjon er det nye.Ideelt evnet bankene å levere begge deler, kontinuitet og gode løsninger for framtiden. Men er det realistisk?
Bankene er kolosser, digre selvgode selskap med høy lønnsomhet og ingen incentiver til å endre seg. Da bitcoin og blokkjeder (teknologi som tillater at digital informasjon distribueres, men ikke kopieres, og som av noen har blitt kalt det største siden internett) for alvor begynte å skyte fart i 2016, var de snare med å avskrive prisutviklingen som en boble. Men prisutviklingen stoppet ikke i 2017, såkalte krypto-tokens har tvert imot vært på alles lepper. Bankene vil ha hjelp fra finansministeren og snakker om finansiell stabilitet.
Markedet for derivater er verdt åtte ganger mer enn all handel av fysiske varer i verden, og hvis vi skal snakke om bobler i økonomien er det ingenting som slår det. De matematiske algoritmene i derivathandelen er de så kompliserte at det er klin umulig å ha full oversikt for andre enn finansgenier. De eneste som ganske sikkert ikke taper er bankene finansgeniene jobber for.
Problemet med at en liten gruppe mennesker handler kompliserte og uforståelige verdipapirer er at markedet og politikere mister oversikt. Hvordan skal politikere beskytte samfunnet hvis de ikke forstår kompleksiteten i produktene de tillater? Rettferdig fordeling er umulig når spillereglene er skjulte.
Bitcoin bygger på desentraliserte blokkjeder,og nettopp derfor gir teknologi bedre oversikt enn hva vi har i dag på papir. Ingen aktør har mulighet til å sitte på all informasjon alene. All informasjon er tilgjengelig for alle. Blokkjeder er framtiden fordi det er effektivt, og det er teknologi som vil eliminere korrupsjon og svindel.
”IT er ikke kjernevirksomhet,” sa Nordeasjefen Christian Clausen lenge før han solgte bankens infrastruktur til utlandet. Bankene har siden forstått at finans-IT er absolutt i kjernen av hva banker gjør.
De største europeiske bankene vil plutselig samarbeide for å konkurrere på plattformer de tidligere har kjørt på sparepluss. Nordea har varslet at de vil gå inn i et konsortie og samarbeide med Banco Santander, Deutsche Bank, HSBC, KBC, Natixis, Rabobank, Société Générale og UniCredit for å tilby produkter på blokkjeder og lignende teknologi.
Bankene handler samtidig og stikk i strid med finansavtaleloven, konkurranselovgivning og hvitvaskingsloven. Sturle Sunde er ikke alene om å være gjenstand for bankboikott. Jeg har åtte bedrifter på en liste som bankene har nektet, og det eneste disse har felles er bitcoin.
Påstanden fra Digieconomics om løpsk energiforbruk er tilbakevist, og Kripos bekrefter at de kan finne eiere av digitale lommebøker, fordi bitcoin er ikke anonymt. Like fullt sprer banker desinformasjon om bitcoin. Feilslutninger og løgner gjør stor skade, men omfanget er vanskelig å se fordi Finansklagenemda har bestemt at bitcoin er næring og avviser alle saker.
Under radaren er det innført næringsforbud mot kryptovaluta i Norge. Slik kjøper kjøper bankene tid når det skjer en verdiskaping de ennå ikke evner å kopiere, eller kontrollere. Det er et demokratisk problem. Bankene hindrer seriøse aktører, og myndighetene har så langt sviktet i sin rolle å beskytte mot maktovergrep og ulovlig konkurransevridning.
Bankene står dermed fritt til å kjøpe bitcoin for å legge dem i en pott og selge derivater på verdiene. Sånn kan de selge hva de ikke eier, og samtidig kjøpe tid til de får opp et alternativ. Alt bankene trenger er å prate ned prisen på bitcoin, og der hjelper finansministeren gjerne.