Paradigmeskifte i bank og finans rører ved alt som betyr noe i livet vårt, bare synd nyheter fra bransjen er uhorvelig kjedelig.
Fiksjon er noe annet enn nyheter, det behøver ikke være sant, realistisk, eller nyttig. Nettopp derfor bør det være minst mulig fiksjon i media. I beste fall hjelper fri diktning oss å sette ting på spissen og opptrer som polemikk, bare da må hensikten gå utover det å fremheve den som skriver.
Klassekampen skribent Stian Nicolafsen lykkes dårlig med å forklare bitcoin og blokkjeder når han gjør et forsøk onsdag 31 januar under overskriften Anarkistens kodebok. Starten er et dystopi om Norge 2050 hvor myndigheter er tannløse stilt ovenfor internasjonale pengemarkeder og delingsøkonomier fristilt fra politisk styring. Han smører så tykt på i skildringene at det ikke var nødvendig å google Nicolafsen for å få bekreftet at det stemte, han er forfatter i tillegg til journalist i Klassekampen. Forsøket å forklare bitcoin strander i overflatisk lesning og politisk analyse lik hva de vildeste fantaster om liberalistisk frihet forfekter. Da hjelper det lite at Nicolafsen bruker spørsmålstegnet når han skriver: ”Helvete eller paradis?” og ”Blir det frigjørende? ” Teksten er lite egnet til annet enn å vise at forfatteren har lest seg opp på emnet bitcoin og blokkjeder.
Problemet i artikkelen er at han ikke synes å forstå hvordan bitcoin og tilhørende blokkjeder fungerer? Han sammenligner bitcoin med en ti kroners mynt, et gammeldags eiendomsskjøte eller et aksjebrev. De er tradisjonelle verdier udelelige i fysiske former, mens digitale produkter av verdi som filmer og musikk blir kopiert billig og raskt. Bitcoin er forskjellig fra sine digitale brødre og søstre fordi de ikke kan kopieres. Forstår Nicolafsen det? Når du overfører en bitcoin fra Kari til Ola forandres den digitale nøkkel til transaksjonen, og etter handelen kan bare Ola bruke verdien. Ingen av de to besitter noensinne bitcoin og har mulighet til å kopiere kode, og verken Kari eller Ola kan nekte for at handelen har skjedd. Bitcoin ligger på desentraliserte blokkjeder, åpent tilgjengelige for gudoghvermann.
Sånn blir bitcoin transaksjoner en voldsom effektivisering. Vi trenger ikke banker til å registrere og sikre verdiene i sentrale register. Bokføringen skjer direkte i blokkjeden.
Hvis huset ditt var på en blokkjede kan du selge deler, eller hele huset, og det kan skje på en standardisert app med innebygde betingelser og regler for overtakelse. Borte er meklere, takstmann, banklån og skjema for å skifte strømleverandør. Alt skjer i en fei, gjennom smarte kontrakter.
Digitalisering kan bety hvis vi kombinerer matematisk kryptering og fellesskapet (desentraliserte nettverk) at vi eliminere mellomledd i handler. Tilliten er innebygget i verdikjeden.
At banker blir overflødig er ikke det samme som å si at politikere, myndigheter og stater slutter å eksistere. Globale løsninger betyr heller ikke at du og jeg kan puste lettet og slutte å betale skatt. Liberalister og anarkister sverget til teknologien, spesielt i dets spede begynnelse da myndighetene manglet kompetanse og dermed innsyn. Men i dag flykter kriminelle fra bitcoin fordi disse forstår at en handel ligger i åpne nettverk for evig tid. Hvis myndighetene avslører at Ola selger narkotika vil Kari for alltid være eksponert for risikoen å bli avslørt.
Slik åpenhet gjør det lite sannsynlig at blokkjeder oppfyller anarkistens våte drøm. Tvert imot varsler innovasjonen slutten på korrupsjon og avtaler som ikke tåler offentlige skrupler.
Chainanalysis selger programvare som hjelper myndigheter knytte bitcoin til eier, og kriminelle er avslørt og sendt i fengsel. Andelen bitcoin transaksjoner til det mørke nettet er redusert fra 30% i 2012 til mindre enn 1% i 2017.
Langt større problem er at tyveri av bitcoin, svindel og ransomware har økt kraftig når vanlige mennesker blir nektet kyndig hjelp og støtte til å avsløre hendelser. Bankene i Norge gjør situasjonen verre ved at de aktivt motarbeider seriøse bitcoin aktører. Fortvilte offer ringer bitcoin profiler i Norge for å få bekreftet at de er lurt. De nekter å tro banken fordi som de sier ”bankene vet ingenting om bitcoin”, og de ringer dem som kan si hva de ikke vil tro: ”joda, dette er svindel og du er lurt”.
Feilinformasjon er naturlig i starten av en teknologisk revolusjon. Mange har agendaer som går på å vinne tid når forretningsmodellen er gammeldags og døende. Det spres tall om energiforbruk som ikke har data fra faktiske bitcoin minere, skremsel om trusler som nesten ikke eksisterer og andre simpelthen bare fabler fordi sannheten er kjedelig.
Når 200.000 person i Norge, eller 5% av befolkningen eier bitcoin forsvinner sakte mange av mytene rundt teknologien. De vil lære, forstå og være med i det største paradigmeskifte innen finans siden pengeutlåner Mayer Amschel Rothschild sendte fem sønner til fem europeiske storbyer og på den måten eliminerte gamle sårbarheter.