Bare uker etter at aksjonærene i Nets godkjente salget av selskapet til et amerikansk hedgefond, gikk finansminister Siv Jensen på Stortingets talestol. Norsk bankinfrastruktur på utenlandske hender er den største skade skjedd i bransjen på mange tiår, men det snakket ingen om.
Direktørene formet en strategi for å bygge ned IT. Fokus var å kutte kostnader og outsource personell for deretter å leie inn hva banken trengte. ”IT er ikke kjernevirksomhet,” sa administrerende direktør foran en omorganisering. Gjengs oppfatning var at forretninger handlet om salg og kundepleie. Tusenvis av ansatte og en betydelig andel av arbeidsstokken ble sett på som dyrt støttepersonell klar til utskiftning når teknologien endret karakter og gikk fra stormaskiner til tjenesteyting.
Kryptovaluta lå i dvale og seks år etter den første introduksjonen til markedet. Ingen banker tok trusselbilde fra teknologien alvorlig. Fortjeneste lå i salg av verdipapirer, handel og salg, gjerne til de mest velstående kundene. IT var en kostnad, mer eller mindre kompliserte verktøy for å føre samtaler med kunder.
Nets bygget bankenes rammeverk for betalingsformidling, kortbetalinger, BankAxept og BankID. Delt infrastruktur drevet etter non-profit prinsippet sikret at Norge fikk mange lokale småbanker, fler enn nabolandene. Norge kunne skryte av førsteklasses og toppmoderne betalingsformidling. Organiseringen ble noe å være stolt av, en politisk seier for sosialdemokratiet. IT-konsernet med historie langt tilbake til sekstitallet var årsaken til opprettelse av Banksamarbeidet. Så kom direktørene og uten politisk debatt solgte de arvesølvet. Siv Jensen var Finansminister i sitt første år og lot det skje. Skal vi være ærlig er det lite trolig at en annen finansminister ville handlet annerledes.
Bare to år etter salget eksploderte interessen for kryptofinans. Blokkjeder varsler effektivisering langs hele linja, og salget skjer på teknologiske plattformer med innebygget tillit. Utfordringene står i kø på den teknologiske slagmarken, og bankene er ikke utstyrt til å møte den etter tiår med feil strategi.
Bankene solgte Nets i 2014 for 17 milliarder kroner, og ga fra seg kontrollen. Wall Street-kjøperen solgte videre for 42 milliarder kroner, en respektabel gevinst på kort tid. Penger investorene vil ha tilbake. En av de største eierbankene som mistet verdistigningen på 25 milliarder erkjente så langt det er mulig at salget var en tabbe da de i februar sparket tre av sine IT-sjefer som gjorde beslutningen.
Banksamarbeidet der bransjen møtes og snakker sammen åpner for beslutninger som i alle andre bransjer er ulovlig. Når Nets ble solgt forsvant grunnlaget for å la bransjesamarbeide fortsette. Konkurransemyndigheter i EU har allerede åpnet en sak der Trustly møtte problemer med BankID. Nå handler det politisk om å få beskyttelse fra konkurrenter med innovative og framtidsrettede produkter. Finans Norge maner til nasjonalisme, ikke ulikt Diplom-is kampanjen mot den svenske konkurrenten GB på begynnelsen av 90-tallet bruker de løgner og halvsannheter.
Teknologiske nyvinninger skaper overskrifter, men finansminister Siv Jensen møtte en nesten tom sal i Stortinget når hun skulle svare på utfordringene. Hun gjør smart i å ta stilling for velgerne og landet, for selv om få følger med på detaljene i hva hun sier vil historien tale.
Årene som kommer må finansminister Siv Jensen og andre politikere regne med å jobbe mye rundt det å sikre at bankenes strategiske selvskudd ikke får negative konsekvenser for landet. Sannsynligheten er stor for at kostnadene på banktjenester vil øke. Kundene må betale, og trusselen mot våre små lokalbanker er reell. Farene kommer ikke fra nye teknologier, men inngrodde avtaler som låser banker til dårlige løsninger de ikke lenger kontrollerer. Glupske markedsledere truer og lokker småbankene til å bli med dem, og alt de må gi fra seg er friheten og fleksibilitet.