Storbanker boikotter bitcoin og nekter å inngå kundeforhold. Begrunnelsen er oftest hvitvaskingsregelverket, men ikke alltid. Antydningens kunst ser imidlertid ut til å ha størst effekt.
Den historisk unike situasjonen der bankene boikotter bitcoin ville ikke vært mulig uten en rekke fordommer rundt virtuelle valutaer, godt hjulpet av feilinformasjon i media og banker villig til å lyve. De sier individuell vurdering, når sannheten er at bedrifter som driver med bitcoin får avslag på dagen.
Stortinget sa i Ot.prp. nr. 41 (1998-1999) at selv utlendinger bosatt i utlandet har krav på betalingsformidling i små lokale banker. Lovavdelingen i departementet slo poenget ettertrykkelig fast 12 februar 2001 i en tolkningsuttalelse som var tydelig på at avvisninger av kunder ikke er lovlig.Bankene har inntil nylig prioritert å følge loven der det står det klart og tydelig at de har kontraheringsplikt (FL § 14), banken må ha sakelig grunn for å nekte kundeforhold, noe finansminister Siv Jensen minnet om på talestolen senest i februar.
Da gjenstår det for bankene å antyde kriminell adferd og lyssky virksomhet. Og det er hva de gjør når de avviser kunder som handler bitcoin, og antyder på alle tenkelige måter at assosiasjonen er kriminell.
Hvitvaskingsloven er for de fleste mennesker et stort svart hull, og kanskje skyldes det at loven gjelder svært få. Loven eksisterer for at politiet lettere skal få taushetsbelagte kundeopplysninger, og lett kan ta beslag i midler. Regelverket gjelder også for de som selger dyre gjenstander som biler og antikviteter. Vanlige folk er dekket av straffeloven, men kravet er de samme, nemlig å rapportere til politiet (HL $18) hvis du ser mistenkelige transaksjoner, men ikke stoppe transaksjonen (HL $19). Politiet vil ikke drive den mistenkte under jorden, og de alene kan ta varig arrest i midler.
Førstegang bitcoin var i Oslo Tingrett hadde retten tre timer og bitmynt.no gründer Sturle Sunde, som saksøkte banken, trodde feilaktig at den viktigste oppgaven på den begrensede tiden var å bevise at bitcoin ikke er anonymt, at teknologien tvert imot er svært sporbar slik DN beskrev i lørdagsmagasinet 17 februar 2018. Rundskrivet om HL §10, og overskriften på paragrafen krever at banken avslutter kundeforhold når komplekse eierstrukturer gjør det vanskelig å identifisere eiere. Alle transaksjoner fra bitmynt.no skjer via banken, så kundens identitet er ikke problemet. Ingen påsto det i retten. Bankens eneste vitne fra Kripos bekreftet ganske raskt at bitcoin ikke er anonymt, men pseudonymt, og det framgikk at gründeren hele tiden har fulgt loven og forstått rapporteringsplikten. Politiet har med bakgrunn av det etterforsket og fått kriminelle dømt.
Saken burde være klar, likevel trådde dommeren feil da han gikk på bankens finte og umulig kan ha lest Finanstilsynets rundskriv, eller forstått vitneførsel. Feil lovanvendelse gjorde at dommeren kom i skade for å forby all handel der motparten kan ha fått sine penger fra ulovlig aktivitet, hvilket vil ”gjennomgående være tilfelle ved alle transaksjoner”, som juristen i Finansklagenemda skrev når han tolket samme paragraf. Hvis dommerens forståelsen blir tatt alvorlig betyr det at banker er pålagt å si opp kundeforholdet til alle handelsbedrifter, samt legge ned egen virksomheten. Selvsagt en absurd idé, men bankene presser videre med full fokus på bitcoin.
Jeg har arbeidet mange år med hvitvasking, og var blant annet involvert når banken jeg arbeidet for innskjerpet rutiner for hawala-agenter. Løsningen innebar at agentene ikke lenger kunne ta imot kontanter, og alle innbetalinger måtte komme elektronisk for at banken skulle føle seg trygg. Eneste forskjell på salg av bitcoin over konto og hawala-virksomhet er at de som handler gjør det for egne midler, ikke 40 somaliske familier. Du må anta at de heller ikke sender penger til høyrisikoland. Sjansene for terrorfinansiering er minimal, og derfor henger det ikke på greip når banken sier de frykter søksmål i USA. Kundene skal uansett ikke være ansvarlig for risiko bankene tar i andre land, det bryter tvert med norsk lov. Det er lett å mistenke bankene for å drive ulovlig konkurransevridning.
Bitmynt AS har en ny sak i Oslo Tingrett og mange biter sammen tennene mens de venter spent. Med omsetning på millioner av kroner i måneden er det ikke forsvarlig å drive fra personkonto. Bedriften trenger å sikre drift med ansatte og betale skatt. Bankene har nektet seriøse aktører innen virtuell valuta og vokse lenge nok. Resultatet er mye penger sendt til utenlandske vekslingstjenester og norske kunder har blitt sårbare for sofistikert svindel.
Kravet er retten til å drive næring, hvilket innebærer at bankene må tilby tjenester som i dag er forbeholdt bedrifter, primært betalingsformidling og BankID. Paradoksalt vil BankID til alle nettbutikker eliminere innsigelser banken måtte ha til virtuelle valuta, siden det ikke lenger vil være troverdig å si at handelen er anonym. Norge kan simpelthen ikke leve med at en teknologisk akterutseilt dommer forbyr virtuell valuta fordi han ikke forstår hvitvaskingsregelverket.