Gründer bak Bitmynt AS SUS saksøkte Nordea etter at banken sammen med andre banker i fjor nektet kundeforhold til bedrifter som vil drive med bitcoin og blokkjeder. I dag tapte Sturle Sunde til tross for at han har fulgt hvitvaskingsloven og ikke er mistenkt for kriminell virksomhet. Bankene har de-facto innført næringsforbud mot bitcoin.
Dommen blir anket.
Banken bryter Finansavtaleloven
Dommen, ført i penn av tingrettsdommer Elisabeth Jordan Ramstad, viser hvor problematisk det er at norske banker bruker monopolet på betalingsformidling til å stoppe andre som vil tilby teknologi som gjør handel mellom mennesker enklere. Kontraheringsplikten nedfelt i Finansavtaleloven §14 er viktig og nødvendig for å sikre friheten til å drive næring, innovasjon og utvikling. Det er et demokratisk problem hvis nyskapende og lovlig virksomhet blir hindret fra å delta i samfunnet fordi bankene simpelthen ikke holder tritt i utviklingen.
Bankene bryter Konkurranseloven
Største overraskelse i retten var at Nordeas advokat Hallvard Gilje Aarseth listet andre banker som i likhet med dem har avvist kundeforhold til Bitmynt AS SUS, mange av dem på dagen - hvilket utelukker individuell vurdering, og indikerer lovstridig dialog og samarbeid mellom bankene. Nordea Bank AB forsøkte å gjøre brudd på konkurranseloven til en dyd.
Banken bryter Hvitvaskingsloven
Rettssaken i Oslo Tinghus viste at bitcoin har egenskaper som gjør den bedre egnet til å bekjempe hvitvasking enn kontanter og andre anonyme betalingsmidler. Det ble vist at selv om bitcoin ikke er regulert i norsk rett, er teknologien sporbar og det er mulig å knytte betaling fra konto og bitcoinlommebok. Eiere av bitcoin har følgelig blitt identifisert, arrestert og dømt etter rapportering fra bitcoinhandlere og påfølgende politietterforskning. Regulert i Hvitvaskingsloven §10 og beskrevet i veiledende rundskriv RFT-2016-24 framgår det at bankene plikter å si opp kundeforhold når kundekontroll ikke er mulig, altså kunde ikke er legitimert. Bankene ignorer enhver rimelig forståelse av hva som er skrevet og vedtatt av lovgiver, og antyder et ansvar loven ikke hjemler. De lyver også om bitcoin og ignorerer faktum at teknologien er sporbar og sikker.
Poenget med loven er at politiet når de kontakter tilretteleggere for hvitvasking får svar på sine spørsmål og ikke blir møtt med kundekonfidensialitet og taushetsplikt. Når politiet vil beslaglegge midler skal de slippe å gå i retten hver gang. Hvitvaskingsloven var aldri ment å være konkurransevridende. Ingen av de rapporteringspliktige har monopol på tiltak for bekjempelse mot hvitvasking. Domstolen evner ikke å forstå den næringspolitiske sannhet at all handel der penger skifter hender betyr at noen vil forsøke å svindle deg og kundene dine. Det skjer med banker, butikker, eiendomsmeglere, bilselgere og de som handler bitcoin. Hvis det er fare for hvitvasking og terrorfinansiering skal butikken si fra til politiet, men dersom politiet ikke sier noe annet likevel gjennomføre handelen (HL§19) slik at politiet kan følge opp og arrestere kriminelle ved en senere anledning. Plikten å gjøre hva kunden ber om gjelder såvel bankene som de andre rapporteringspliktige i hvitvaskingsloven. Kun hvis identiteten ikke er kjent kan banker si opp kundeforholdet fordi politiet i disse tilfellene er forhindret fra å sikre bevis.
Det er et paradoks at banken ved å nekte forhandlere av bitcoin bedriftskonto, også nekter forhandlere BankID-avtale som vil fjerne all forvirring rundt spørsmålet om bitcoin er anonymt.
Oppsummert
I løpet av 2017 gikk kursen på bitcoin i taket. Bankene opplevde at veksten i store driftsresultat bremset idet daytradere og profesjonelle investorer valgte å migrere kapital fra aksjer til bitcoin og annen blokkjedeteknologi.
Bankenes forsøk på å stoppe denne markedsutviklingen innebærer at de bryter finansavtaleloven, konkurranseloven og hvitvaskingsloven. Norske bankers lovbrudd er en stor belastning for dem det rammer. Ingen privatpersoner eller småbedrifter skal behøve å saksøke banken, det unner vi ingen. Det er dyrt og uforutsigbart. Her blokkerer norske banker nyskapende teknologi, og angriper grunnleggende friheter som retten til å drive næring.
Så langt har Sturle Sunde blitt belastet saksomkostninger på over 1.000.000 kroner. Han vil trenge støtte i form av bidrag til fortsettelsen. Innsamlingen der du kan gi ditt bidrag til ankesaken blir koordinert gjennom folkefinansiering på Kryptofinans.- lølg link