Prisstigning på bitcoin tok fart sommeren 2016, og fortsatte rett opp i 2017, og det var i dette øyeblikket bankene begynte å stenge kontoer og si opp kundeforhold til kunder som handlet i kryptofinans. Bankenes rutiner for å hindre spredning av bitcoin truer effektivt levebrød og næringen til gründer Sturle Sunde, og alle andre som vil jobbe med blokkjedeteknologi.
Første kjennelse i Oslo Tingrett 05.12.2017 tapte Sunde en forføyning om å åpne personkonto banken stengte. Etter tre timer satt Sunde med kr 350.000 i saksomkostninger. Han valgte ikke å anke fordi Sunde ønsker først og fremst ikke personkonto, og saken ville utsette hovedspørsmålet.
Andre dom i Oslo Tingrett 30.04.2018 tapte Sunde rett til opprettelse av kundeforhold for Bitmynt AS SUS (Selskap Under Stiftelse). Sunde ba retten om å få starte foretaket for å ansette folk og gjøre han i stand til å utvikle en handelsplattform.
Dommeren pekte på HL §6, og viste til at hvitvaskingsforskriften pålegger finansinstitusjoner å avvise kunder ved mistanke om hvitvasking av penger, uten å fortelle kunde at avvisningen skyldes mistanke om hvitvasking av penger. Kommentarer til lovarbeidet beskriver scenarier som uvanlig store innskudd, fremmed valuta, etc. Hendelser som ved opprettelse av loven var å anse som klare tegn på ulovligheter. Lovbrudd gir saklig grunn dersom det ikke foreligger gyldig legitimasjon (HL §10).
Kontraheringsplikten er kravet på bankene å tilby bankkonto. Ot.prop. 41 (1998-1999) og tolkningssvar fra departementet 12 februar 2001 satt tvert stopp når Finans Norge ville at saklige grunn for å avvise kunder skulle innbefatte en vurdering om reelle behov. Stortinget sa for eksempel at utlendinger bosatt i London hadde krav på betalingsformidling i lokale banker.
Saklig grunn er følgelig hva som ser ut som rene lovbrudd. Ordet saklig i FL §14 og HL §21, samt kundekontroll i HL §10 er eneste sted i lovverket som peker mot avvisning av kundeforhold, ellers er samfunnsplikten klar: Bankene skal levere konto og betalingsformidling.
Dommeren beskriver i deler av teksten kundekontroll, og ser tilsynelatende at hva Bitmynt vil gjøre er lik hva bankene og politiet anbefaler. Hun mener at politiet har påvirket Nordea til å gjøre hva de gjør, og tillegger banken ingen skyld for situasjonen de er saksøkt for.
Bitmynt blir ikke trodd på at selskapet ikke skal trade bitcoin, og bitcoin konkluderer dommen er saklig grunn til avvisning av kunder fordi teknologien øker sjansene for hvitvasking.
Lesere av dommen henger seg fort på stedet det står at Sunde bruker magefølelse i kundekontroll. Poenget var retorisk og tatt fra en presentasjon der politiet anbefalte banker nettopp å ty til magefølelse. Sunde vitnet at det er banken ikke fri til å gjøre ettersom de har kontraheringsplikt, der han kan bruke magefølelse og har gjort det i tillegg til de ordinære rutinene for kundekontroll.
Kripos råd er et eksempel på hvordan politiet kun ser egne problemer, og ikke nødvendigvis forstår loven.
Et av de mest skadelig poengene mot Sunde er en påstand fra vitne at dersom Sunde var underlagt hvitvaskingsloven ville han bli tiltalt for hvitvasking. Dommen siterer vitnet fra politiet, og prosederer at siden Sunde ikke er underlagt hvitvaskingsloven forholder politiet seg passive. Her er en gigantisk misforståelse i dommen, fordi fakta er det motsatt.
Hvitvaskingsloven kjerne er tre paragrafer:
§17 – plikten til å overvåke
§18 – plikten til å rapportere til politiet
§19 – plikten til å gjennomføre handel hvis politiet ikke sier noe annet
Rapporteringspliktige har beskyttelse i HL §19, mens alle andre, som ikke er underlagt hvitvaskingsloven har løpende risiko å bli tiltalt for hvitvasking. Når det ikke skjer med Sunde skyldes det at politiet vet han ikke hvitvasker. Han handler fullt lovlig i ny teknologi, slik andre handler aksjer, og han følger retningslinjene i hvitvaskingsloven som blant annet krever kundeidentifikasjon.
Forvirring og kompleksitet i hvitvaskingsloven synes å være en like stor barriere i retten som det teknologiske. Såvel politiet, advokater, journalister og vanlige folk sliter med å forstå hva HL §19 betyr og hvordan det påvirker bankens handlingsrom.
Gründer Sturle Sunde har minet og solgt bitcoin siden 2010, fra år 2013 har han handlet på heltid. Dommen som gir banken Nordea rett til å nekte bankkonto for kunder som handler bitcoin tar fra han levebrødet.
Nettstedet bitmynt.no ble opprettet i 2012, og Sunde søkte bedriftskonto i den lokale sparebanken. Der fikk han bedriftskonto før Sparebanken Sogn og Fjordane trakk tilbudet. Siden den gang har Sunde handlet fra personkonto med ulike restriksjoner, vesentlig et tak på hvor mye han kan omsette for i måneden.
Året 2014 nektet Nordea å gi han bedriftskonto på grunn av faren for hvitvasking, men like etter fikk han personkonto der kravet er å følge de samme hvitvaskingsreglene. Gjennom årene 2012-2016 innførte en rekke banker restriksjoner på bruk av konto, og gjennomgående nektet alle banker å gi bedriftskonto til de som ville drive med bitcoin og blokkjeder. Et problem kan være at bedriftskonto er et minimumskrav for å få nettbutikkavtale for BankID. Identifikasjon gjennom BankID gjør handel sikrere og løsningen har tilnærmet monopol på netthandel i Norge. Hvis bitcoin er sporbart og eiere identifisert er tiltak mot hvitvasking ivaretatt, og bankene har ingen juridisk grunnlag for å avvise handelen.
Stortinget ble bedt om å gjøre hvitvaskingsloven teknologinøytral og likebehandle formuegjenstander når Norges Bitcoin og Blochchainforening (NBBF) møtte i høringen. Første innstilling fra Finanskomiteen kom 08.05.2018, og mange innspill fra NBBF ble ivaretatt.
Rett til rettsvern og bankkonto har blitt et punkt Finanskomiteen har gitt sin tilslutning til i kap. 2-6. Om tema skriver Stortinget: “Komiteen er samd med departementet i at dei rapporteringspliktige snarare enn avvikle eller avvise kundetilhøve bør kunne forventast å handtere risikoen for slike kundar.”
Sekkebegrepet ”folkefinansiering” er borte, mens virtuelle valuta blir brukt bare ett sted, og det er for å gi forskriftshjemmel til departementet om at de kan pålegge rapporteringsplikt.
Forslaget til ny hvitvaskingslov levert fra Finanskomiteen går til videre behandling, og i løpet av året 2018 kommer Finansavtaleloven opp i Stortinget.
Anken vil komme opp etter lovarbeidet, og tar utgangspunkt i reglene som de er i dag. Så langt har den ene dommeren i Oslo Tingrett sagt at bitcoin er saklig grunn til å avvise kunder fordi bitcoin er anonym og kan være hvitvasking, mens den andre dommeren sa bitcoin økte sjansene for, og derfor er det samme som hvitvasking. Bankenes praksis har lykkes, og med hjelp fra teknologisk akterutseilte dommere har bitcoinhandel blitt et lovbrudd.
___
Se presentasjon for medlemmer i Norges Bitcoin og Blockchainforening (NBBF) på Crypto After Work, torsdag 10 mai 2018.
Dommen er ikke-rettskraftig, og anken ble levert 30.05.2018.