Januar 2018 begynte betalingsdirektivet PSD2 å gjelde innenfor EU, og lokal lovgivning må inkorporere tankegodset så snart det går. Finansavtaleloven har vært ute til høring og blir i øyeblikket knadd i departementet før endringene går til Stortinget for vedtak.
Opptakten til ny finansavtalelov har pågått minst ett år der banker og lobbyister har lett etter grep for å motvirke den stille revolusjonen direktivet varsler. EU-direktivet er bankenes største utfordring.
Målsetningen for PSD2 er innovasjon, økt sikkerhet for kundene og økt konkurranse.
Begrunnelsen for PSD2 finner du i framveksten av teknologiske foretak fra USA og Kina, de fem største i verden, ingen av dem europeiske. Politikere i EU forsto alvoret og vedtok revolusjonen som gir brukere større eierskap til kundedata, og forplikter bankene å dele hva de vet med fintech-foretak hvis kunden ber om det.
Utfordringene bankene har med PSD2 er de rettslige, operasjonelle og tekniske systemene de må ha på plass for å oppfylle lovens krav. Den andre og kanskje viktigste utfordringen er å lage en konkurransedyktig strategi i den nye hverdagen. For EU inviterer til en mer åpen økonomi, uten konsesjoner og bruk av sanksjoner som svir hvis foretak gjør feil. EU gjør oss mer lik økonomiene som har fostret gigantene vi skal møte.
Bankene har grunn til å frykte endringsprosessene som følger i teknologiens kjølvann, de sentraliserte og mektige kinesiske løsningene for betaling og andre transaksjoner har vist vei.
Suksessen i Kina har skjedd med regimets godkjenning, og ingen tviler på at det kan skje også i resten av verden, bare konkurransen vil være tøffere og alle håper å bli kundenes favoritt. Transaksjoner behøver ikke skje gjennom bank, men like mye direkte med butikkene, eller telekommunikasjonsselskapet som tilbyr nettverk og mobiltelefoner. Hvem vet?
PSD2 kommer, og kanskje ikke så fort til Norge som enkelte tror, for bankene kjemper imot. Så langt er det bare bitcoin de har stoppet, og bare midlertidig. Bankene har kjøpt tid. Det blir vanskeligere mot Samsung Pay, Google, Amazon, Apple Pay og Facebook begynner med deiting. Fintech for framtiden er mer enn betalingsformidling og virtuelle valuta. Norgesgruppen, Reitan og Coop planlegger å tilby kundene løsninger, og det er alle tenkelige og utenkelige variasjoner som kan komme fra varehandelen.
Bitcoin og blokkjeder viser hvordan matematikk (kryptografi) og teknologi kan effektivisere vekk tredjepartstillit og gi hver bransje makt til å definere egne verdikjeder. PSD2 er lovgivningen som åpner for fintech på en helt ny måte. Politikere i EU har åpnet markedet, de inviterer innovasjon og konkurranse. Kunden står i sentrum når målet er en mer dynamisk markedsplass framfor det gamle som blir overkjørt av foretak fra Kina og USA.
Motstand til forandring har gitt resultat, mest oppmerksomhet fikk uttalelsen fra EU kommisjonen om å forby "screen scraping", en av mange tekniske innsigelser til sikkerhet som fikk støtte. Spesifikasjonen til PSD2 vil likevel åpne for "sceren scraping" som nødløsning hvis vanlig API mot bankene svikter. Kompromisset kom etter at 30 fintech dro til Brussel for å si at dersom vedtaket sto ville deres virksomhet ikke fungere. Lovgivning er en ting, forskrifter og praksis kan effektivt sabotere effekten, både i EU og Norge.
Før året er omme vedtar Stortinget ny finansavtalelov, og utfordringen er å tørre og si at PSD2 er bra. Alt som kommer fra EU er simpelthen ikke dårlig, og forstå såpass er den største PSD2 utfordringen. '