Når Finanstilsynet skriver forskrifter til den nye loven for bekjempelse av hvitvasking, og departementet sender høringen midt i sommerferien med frist 17 august 2018 regner de verken med mange lesere eller svar. Kvaliteten og tidspunkt for høringsnotatet er uklart og gir gode grunner til å mistenke hastverksarbeid.
Norges Bitcoin- og Blockchainforening (NBBF) sto ikke på listen til høringsinstanser, og det gjorde heller ingen teknologiselskaper som driver med såkalt fintech. Foreningen sendte inn en høringsuttalelse likevel.
Finanstilsynet starter med en definisjon på veksling- og oppbevaringtjeneste så bredt at hvem som helst kvalifiserer, Deretter stopper de tvert å komme med forslag.
Høringsnotatet er ikke spesielt omfattende. Bortsett fra å varsle strengere oppfølging av agenter for utenlandske betalingforetak og e-pengeforetak foreslår Finanstilsynet hva må være de mest liberale regler for deling av kundeinformasjon landet har sett i nyere tid. Høringsnotatet konkluderer etter et antall sider med sitater og redegjørelser at tilsynet vil vente med registreringsordning for veksling- og oppbevaringtjenester for virtuell valuta.
Finanstilsynet vil altså vente med en registreringsordning EU har foreslått, og hvorfor er et mysterium for alle som leser høringsnotatet, også Økokrim som i egen høringsuttalelse vil ha en ordning snarest. Det kan antas at tilsynet vil vente fordi de ønsker strengere regler senere. Tilsynet skriver nemlig at registreringsordningen gir:
[...] et uheldig signal om at norske myndigheter har et medansvar for å sikre seriøsitet og legitimitet for produktene som tilbys.
Høringsnotatet er tidvis tendensiøst, bruk av sitater og vinkling i teksten bygger opp om myten at bitcoin er skadelig og representerer en stor risiko for hvitvasking og terrorfinansiering, og det til tross for at det ikke er kjent ett tilfelle der bitcoin har blitt brukt til terrorfinansiering. Bitcoin er ikke anonymt. Politiet har identifisere eiere, beslaglagt bitcoin, etterforsket og fått kriminelle dømt. En kilde Finanstilsynet har valgt å sitere "Nyere betalingstjenester" (2016) fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) problematiserer ganske riktig fraværet av regulering, men tilsynet har ikke pekt på at politiet i samme rapport erkjenner at de har lykkes godt med å få informasjonen de trenger fra norske vekslingtjenester, og frivillig rapportering skjer.
Før fristen fredag 17 august 2018 var det knapt kommet høringsuttalelser, de fleste uten bemerkninger bortsett fra noen linjer om kort svarfrist midt i sommerferien.