top of page
  • Forfatterens bildeSylvia Johnsen

Politisk eksponert betalingsformidling


Finansnæringen bruker sanksjonslister der tusenvis av norske navn figurerer side-om-side med russisk president Vladimir Putins vennekrets. Hvordan de er sammenstilt burde være av allmenn interesse for de som verdsetter demokratiet.

Lister med individer klassifisert å være en såkalt Political Exposed Person (PEP) er ment å avdekke korrupsjon. Hvis sønnen til et statsoverhode får utbetalt millioner av kroner fra bedrifter som vil handle i landet skal banker trå varsomt. Finansnæringen kan ikke lenger toe sine hender når befolkninger tappes for verdier av herskesyke despoter, bare for å se dem flykte med rikdommen. Problemene er mange, og både politikere og folk flest gjør rett når de krever at tilretteleggere av hvitvasking tar ansvar når de skyfler pengene rundt omkring i alle verdenshjørner.

KrF-lederen forsto ikke helt hvorfor det var nødvendig å føre datteren på World-Check listen før hun fylte ett år. Det privateide konsulentselskapet deler listen med finansnæringen for å hjelpe dem bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Antihvitvaskingsjef i Sbank finner mange feil blant navnene og mener det bare vil bli verre med nye hvitvaskingsregler Stortinget vedtok i sommer. Der enkelte lurer på hvorfor de er registrert, ser Torill Nag i Lyse på det nærmest som en ære som følger prestisjejobben. Hun stoler på bankene, og tror listene kun er et problem for kriminelle og terrorister.

Hun kan ikke ha forstått hvordan listene bankene misbruker listene til å nekte kunder banktjenester. OECD-landenes antihvitvaskingsorganisasjon FATF (Financial Anti-Money Laundring Task Force) har lenge vært bekymret for såkalt de-risiking, der kunder effektivt og uten saklig grunn blir avskåret fra tilgang til bankkonto. Utfordringene er mange, en side er forretningsmulighetene samfunnet mister, handel er viktig for alle land. En annen side er problemene listen kan gi den enkelte.

Dagens samfunn blir nærmest ulevelig uten tilgang til bankkonto og betalingsformidling. Glem ubehaget å bli utestengt fra Facebook, det er langt verre å bli nektet betalingskort. Alt må betales med kontanter, og veldig mye vil ikke være mulig. Nag gjør smart i å reflektere mer rundt hva betalingsformidling betyr for et samfunn, før hun forsvarer praktiseringen av slike lister. Å forsvare en feil er å feile igjen.

President Barack Obama var en pragmatisk mann, og fremfor å eskalere konflikten i Ukraina militært innførte USA og EU sanksjoner mot noen av de rikeste menneskene i verden. Vennekretsen til Putin, lokale ordførere i bakevja på Krim-halvøya og tillitsvalgte oligarker ble lagt til sanksjonslistene. Rikinger som risikerer at eiendommer i London og den franske rivieraen blir beslaglagt hvis de dukker opp. Det er knapt noe mer enerverende enn å stjele milliarder, bare for å sitte innelåst blant folk som frykter og hater deg. Shopping på catwalken i Paris, og yachtferie på St. Barth er utilgjengelig for nær sagt alle Putins venner uten intrikate dekkhistorier. Det mest påfallende med sanksjonslisten er at presidenten selv ikke står der.

Nærmest over natten startet EU og USA en form for lavintensiv krig der kampen står om tilgang til penger og det gode liv.

Når konflikten i Ukraina oppsto ble det tilført cirka femti navn på sanksjonslistene, og SWIFT nettverket for utenlandsbetalinger fikk 1,3 millioner flere treff på transaksjoner per dag. Bankene er frontlinjer, og de har siden tilført mange tusen flere navn.

Antall navn på disse listene øker hvert år, og en ny trend er at folk som ikke er kriminelle legges til. Lederen for Wikileaks Julian Assange var først til å kjenne de politiske implikasjonen av å bli lagt til listen på uklart grunnlag. Beslutningen var politisk, men ifjor startet banker å stenge for bedrifter som driver med konkurrerende teknologi, og de bruker det samme systemet de har fått i hendene av politikere. Haugevis av personer som driver med bitcoin har opplevd at navnet er sendt rundt til andre banker under påskudd av hvitvaskingsrutiner, og de er effektivt blitt blokkert fra det internasjonale betalingssystemet. Flere har mistet bankkonto til tross for at de ikke gjør noe ulovlig. Enda flere må svare på en serie spørsmål som ledd i bankenes kundetiltak, og mottar advarsler om at de vil miste kundeforholdet hvis de ikke stopper med virtuell valuta.

Tysklands utenriksminister sa i et intervju med en næringslivsavis at EU kanskje trengte et eget system for betalingsformidling. President Trump har på egenhånd avsluttet atomavtalen med Iran, og bryter med EU som vil fortsette handel med landet. Sammensetning av listene og hvordan det blir gjort er åpenbart noe som må diskuteres. Men mangel på kontroll når listene først er der kan også være et problem fordi bankene misbruker tilliten de har fått og bruker systemet mot konkurrerende teknologi.

Den russiske presidenten vil sanksjonene til livs, forståelig nok, de er som en kløe i nesen han aldri blir kvitt. For andre kan det simpelthen være hele livet som går overende, livsgrunnlaget forsvinner og de er utestengt fra arbeidslivet. Norsk lov har et saklighetskrav for å nekte folk bankkonto, og det er faktisk ulovlig å plukke kunder. Alle skal ha rett til bankkonto og grunnleggende betalingsformidling.

bottom of page