top of page
  • Forfatterens bildeSylvia Johnsen

Vil regjeringen ha netthandel i Norge?


Forrige forskrift til hvitvaskingsloven åpnet for identifisering uten fremmøte, og i den nye hvitvaskingsloven lyder §12, 2 ledd slik:

(2) Opplysninger om kundens identitet bekreftes ved personlig fremmøte ved gyldig legitimasjon. Dersom bekreftelse av identiteten skal skje uten personlig fremmøte, skal det fremlegges ytterligere dokumentasjon eller gjennomføres ytterligere tiltak. Opplysninger om identiteten til personer som handler på vegne av kunden eller er gitt disposisjonsrett over en konto eller et depot, bekreftes ved gyldig legitimasjon. Retten til å handle på vegne av kunden bekreftes ved skriftlig dokumentasjon.

Likevel vedtar regjeringen forskrifter der identifisering uten fremmøte ikke er en mulighet uten godkjenning fra bankene, og det gjelder dermed også for netthandel.

Netthandel endrer hverdagen vår og skaper nye muligheter for de som vil starte butikk, enten de er i Oslo eller Florø. Regjeringen vedtok nettopp forskrifter til hvitvaskingsloven og med den bakgrunn er det relevant å spørre om regjeringen ønsker ny teknologi velkommen?

Norges Bitcoin- og Blockchainforening ba om to ting når de svarte på høringen i sommer, ettersom fristen kom rett etter fellesferien ba de om tid for å sikre kvalitet i arbeidet og teknologinøytral lovgivning.

Stortinget åpnet for forskriftshjemmel for kryptovaluta da de i sommer vedtok hvitvaskingsloven. Hvitvaskingslovutvalget anbefalte ikke forskrifter fordi markedet er umodent og i stadig endring, men departementet har åpenbart hastverk og presser videre uten noe som helst konsekvensanalyse.

Regjeringen innfører forskrifter fra 15. oktober til tross for at det er valgfritt, og kravet til nye aktørene vil være legitimasjonsplikt ved personlig fremmøte med signatur på kopi, eventuelt elektronisk signatur som for eksempel BankID. Borte er gamle forskrifter for identifisering uten fremmøte. Problemet er at bankene i dag aktivt motarbeidet fintech og alle som tilbyr konkurrerende teknologi. Bedrifter får ikke etablere kundeforhold, men også personlige bankkonto er lovstridig blitt stengt. Minimumskravet for BankID-avtale for utsalgssteder er bedriftskonto.

Kravet til personlig fremmøte er heller ikke spesielt fremtidsrettet, da de fleste som leverer tillitstjenester på nettet bruker ulike former for video-, bilde- og ansiktsgjenkjenning kombinert med data og annet kryptisk sikring vanlige teknologiamatører ikke forstår så mye av. Her handler alt om å gjøre forbrukere og næringslivet tryggere, og sikre handel på nettet best mulig og effektivt. Og hvor teknologinøytralt er det da å kreve personlig fremmøte?

BankID har i praksis monopol på all netthandel i Norge, og de har bedt om at tjenesten blir tatt ut av den nye finansavtaleloven Stortinget skal vedta før jul. Hvis det skjer vil høyst sannsynlig bankene gjøre forskjell på kunder. Kontraheringsplikten er kravet banker har til å levere betalingsformidling. Norge har erfart at når banken bestemmer hvem som får tjene penger og drive handel misbruker de tilliten, og derfor plikter bankene etter loven å tilby alle et minimum av tjenester. Sikkerhet i nettbank og handel er altfor viktig å gjøre til en forhandling. Hastverket med å regulere kryptovaluta kan i verste fall ha den effekt at norske tilbydere blir utestengt fra markedet til tross for at de får bankkonto. Andre tjenester hos internasjonale teknologiselskap kan stoppe opp i møte med det norske markedet. Google, Apple Pay eller et hvilket som helst selskap som vil gjøre ting annerledes over nettet blir rett og slett forhindret fra å utvikle tillitstjenester. Nøkkelen til markedstilgang er privatisert til finansnæringen, som på ingen måte har gjort seg fortjent ansvaret.

Prisen er desimering av norske næringer og salg av kryptovaluta. Forbrukere blir dirigert til utenlandske aktører og er mer sårbare for svindel når de ikke får kvalifisert hjelp her til lands. Politikere utsettes for massiv lobbyvirksomhet fra sterke interesser, og de skal ha honnør for å håndtere viktige spørsmål i en tid med store omstillinger. Løsningen er bare ikke å gi profesjonelle lobbyister i Finans Norge alt de ber om.

bottom of page