Handelsstanden ringer alarmbjellene, og løsningen er ikke å privatisere og gi bankene monopol på folks penger. Konsolidering i finansnæringen truer ikke bare lommeboken, men grunnleggende rettigheter til å drive handel og konkurrere på like vilkår.
Sjefen i DNB Rune Bjerke gjør en jobb der han fronter finansnæringens bekymringer og skremmer med de store teknologiselskapene.
Gjennom tiår har bankene forsømt seg og gjort en dårlig jobb med å investere i teknologi, og konsekvensene er i ferd med å bli synlig i markedet. Reguleringer i EU og et raskere migrering til nye teknologier enn ventet har endret på bildet. Får Rune Bjerke sjansen idag prater han ikke om annet enn satsingen banken gjør i teknologer.
Når arbeidsgiverforeningen Virke varsler apokalypse i handelsnæringen er det ikke bare eksplosjonen i netthandel og endring i folks handlevaner det er verdt å bite merke i. Selvsagt er det stort når norskingers handel i perioden 2011 til 2017 øker med 281% til utenlandske nettbutikker og 101% til norske nettbutikker. Handel i fysiske butikker har til sammenligning bare økt med 17%. Like interessant er at negativ vekst i varehandel blir knyttet til høye strømpriser. Fem milliarder har den ekspansive energibransjen hentet ekstra til strøm i 2018, og Virke peker på at disse pengene ville normalt gått til varehandel.
DNB har inngått avtale med Sparebank 1-gruppen om å slå sammen sine forsikringer, og de blir med det en kjempe i markedet. Tidligere har DNB samlet småbanker inn i eget konsortium for Vipps, der Rune Bjerke har fått aksept for å lage løsning med BankID og BankAxept.
Internasjonalt i nærområdet er finansmarkedet for lengst delt. DNB og Nordea fusjonerte sine baltiske virksomheter i Luminor 2017. Samtidig har de to bankene kjøpt seg opp i markeder der de står svakt. Samarbeidet i finanssektoren mellom DNB og Sparebank1 innen forsikring, og Nordeas oppkjøp av Gjensidige Bank tegner et tydelig bilde. Rune Bjerke er talerør og pådriver for en tendens der norske forbrukere vil møte monopoler og tapt konkurranse. Han skremmer med Google og Apple, men vi ender med en banksektor der norske forbrukere betaler mer. Strategien har vi sett før med Telenor, da norske politikere lukket øynene hjemme for å hjelpe selskapet vokse internasjonalt. Og selvsagt strømnettet som eksporterer til Tyskland og dannelsen av et kraftmarked for insidere. Norske forbrukere betaler for ekspansjonen, og får igjen en elite med direktører, økte priser og større risiko for korrupsjon.
Latvia ville ikke godkjenne fusjonen i Luminor, og marerittet for forbrukerne er pyntet for å virke mindre truende. Begge bankene solgte seg ned til 20% med en styreplass hver. Da blir det lettere også for norske myndigheter å godkjenne Nordeas oppkjøp av Gjensidige Bank.
Teknologi er alene om å utfordre et sofistikert, dyrt og ineffektivt banksystem med trekk fra monopoler. Konkurrerende teknologi for handel blir boikottet av bankene og nektet BankID-avtale for utsalgssted. Hvor fremtidsrettet er regjeringens krav om personlig fremmøte?
Norsk næring på nettet trenger full fokus fremover, og støtte til å utforske hvor langt det er mulig å vokse. Sikkerhet i handel er altfor viktig å gjøre til en forhandling mellom bank og kunde. Krav om fremmøte eller eSignatur for netthandel gir bankene all makt. Hastverket med forskriften gir bankene makt til å velge hvem som får lykkes, og hvem som går under. Det kan være et problem for alle dem finansnæringen ikke liker. Rune Bjerke er en sjarmerende leder som står sterkt i alle partier. Politikere utsettes for massiv lobbyvirksomhet fra sterke interesser, og sjarme fra en dreven pratemaker som Bjerke. Regjeringen skal ha honnør for å håndtere viktige spørsmål i en tid med store omstillinger, men løsningen er bare ikke å gi Rune Bjerke og Finans Norge alt de ber om.