Stortinget vil innføre et system der datasenter må love at de ikke driver med graving etter bitcoin hvis de vil ha lavere avgift på strøm. Ved å diskriminere teknologi forsøker politikere stoppe en av verdens raskest voksende IT-næringer.
Over natten gikk Stortinget inn for å endre rammevilkår for databransjen uten hverken drøfting, høring eller dialog med databransjen. Kort sagt brøt politikerne prinsippene i normal saksgang.
Teknisk er det vanskelig å forstå hvorfor. Begrunnelsen synes å hvile på feilslutningen at bitcoin og blokkjede er forskjellig, to ulike teknologier der den ene er dårlig og den andre er bra? Sannheten er at det regulatorisk er vanskelig å skille bitcoin og blokkjede. Eksekvering må skje ved at driftsansvarlig på datasenteret signerer et papir, og det fortalte Skatteetaten til Finansdepartementet var mulig. Ingen spurte om det var smart?
Stortinget har utsatt vedtaket til mars etter et par uheldige konsekvenser ble kjent i media. Selskap som KryptoVault og Troll Housing skal ikke behøve å slite med så stemoderlig behandling i byråkratiet.
Her åpner regjeringen for diskriminering av teknologi uten en tydelig og god grunn, og når sant skal sies, budsjettkameratene er ikke alene. Både SV og Arbeiderpartiet har forsvart vedtaket. Begrunnelsene synes å hvile på feilslutninger om bitcoin spredd over lang tid fra ulike forståsegpåere.
Først er det viktig å forstå at subsidiering av energi foregår i stor skala i Norge. Kun 55% betaler full sats.
Opptil 30% av all elektrisitetsforbruk i Norge har ingen avgift, og det går til oljesokkelen. I tillegg betaler landanlegg for petroleumsnæringen med annen kraftintensiv industri redusert sats på 15% av strømforbruket.
De som mottar subsidier i form av reduserte satser må ha uttak på minst 0,5 MW. Reglene favoriserer altså store aktører. Trolig klarer små lokale datasenter kun kravet etter rekruttering av en andel energikrevende btc-minere. Endret politikk har følgelig distriktspolitiske konsekvenser.
Hvor mye strøm bitcoin krever er usikkert, men utvilsomt en del. Bloggen Digieconomics i Nederland er kilden som blir referert oftest og, til dels, ukritisk i media.
Finansminister Siv Jensen er blant mange som har sitert blogger Alex de Vries. Daglig jobber han som konsulent og ekspert på blokkjeder i PwC, og svertekampanjer finansnæringen har spredd om bitcoin over lang tid er alene grunn til å lese hans Digieconomics med en smule skepsis. Vries er en i rekken selvutnevnte eksperter med lønn fra bransjer direkte truet av blokkjeder.
Alex de Vries estimater bygger ikke på tall fra faktiske btc-minere. Han gjør beregninger fra total utvinning og strømforbruket på spesifikt utstyr. Maskiner mange mener allerede er utdatert. Svakhetene i metode ser ikke ut til å forhindre spekulativ og sensasjonell spredning av tallene.
Hva som er sikkert er at btc-minere garantert ikke hvitvasker penger, for de lager historieløse bitcoin. Frykt for hvitvasking og kriminell virksomhet kan ikke være mer feilplassert, og ramme mer uskyldige aktører.
Hva som skjer med bitcoin etter tilblivelse bokføres i blokkjeder på nettet, og der har hver bitcoin egen historie fullt sporbar for etterforskere med verktøy og kompetanse. Justis- og beredskapsdepartementet skriver i Nasjonal Risikovurdering 2018 at selv om virtuell valuta er brukt til kjøp av narkotika, er det “foreløpig ikke avdekket at virtuell valuta har blitt benyttet til hvitvasking eller terrorfinansiering”. Januar 2018 rapporterte Chainalysis at 30% av bitcoin transaksjoner i 2012 gikk til det mørke nettet, mens tallet var kun 1% i 2017. Den avslørende statistikken speiler hvor raskt bransjen er i utvikling, og nettopp global vekst er politikkens utfordring.
Førsteamanuensis i Finans ved universitet i Tromsø, Espen Sirnes, er en av dem som har vært sterkt negativ til bitcoin, men sett fra perspektiv av offentlig forvaltning gir han et godt argument for likestilling av næringer og derfor subsidiering av strøm til datasenter. Han hevder helt riktig at subsidiering må gå til alle, eller ingen, eller som han skriver: «Subsidiering bør handle om å stimulere samfunnsøkonomisk gevinst, men da er ingen bedrifter kvalifisert.» Spesielt i energisektoren der transport av strøm utfordres av lekkasje kan blokkjeder muliggjøre mer effektiv distribusjon. Budsjettforliket åpner for at gode miljøtiltak blir nedprioritert foran subsidiering av olje.
All innovasjon er usikkert, og kan være blindspor. Det er altfor tidlig å si hva som skjer med bitcoin?
Hva som er sikkert er at datasenter for norsk finansnæring, banker og forsikringsselskap har subsidiert strøm, og Deloitte har stilt spørsmål om bortfall av subsidier for lignende næringer som driver med blokkjeder er konkurransevridende og lovstridig etter regler i ESA.
Storsatsing på datasenter i det nordiske digitale samarbeidet gjenspeiler en utvikling i bransjen der milliarder står på spill.
Bitcoin oppstår fra energi, og nettverkets forbruk av strøm fungerer som et skjold mot brute force dekryptering i en teoretisk framtid der alle verdens datamaskiner er sterke nok til å bryte kodene. Strømforbruk og dets rolle i verdikjede er den primære sikkerhet i nettverket, og det gjør nettverket for bitcoin til det sikreste i verden. Største trussel ser ut til å være korttenkte politikere.
Regjeringens forslag til budsjett satte kontrakter på hold. Arbeidsplasser idag og i framtiden, kapital og investeringer kan gå tapt for alltid. Skaden er et åpent sår fordi beste argument for å lokke de store aktørene til Norge er stabile politiske rammevilkår, og det har utvilsomt fått et skudd på baugen.
Risikoen er at globale aktører ser forbi den norske grensen og flytter til Sverige fordi de politiske rammevilkårene er mer forutsigbare og norsk energi er billig der også.