Kunnskap er å velge hva du leser. Når embetsverket forer beslutningsapparatet, gjør de det av og til med et perspektiv som gjør spørsmål svært betimelig.
Teknisk er det vanskelig å forstå hvorfor Stortinget over natten valgte å endre rammevilkår for databransjen og fjerne subsidier av datasenter hvis de driver med kryptovaluta. Begrunnelsen synes å hvile på feilslutningen at bitcoin og blokkjede er forskjellig, to ulike teknologier der den ene er dårlig og den andre er bra? Et perspektiv blant annet finansnæringen formidler.
Sannheten er at det regulatorisk er vanskelig å skille bitcoin og blokkjede. For å klare kunststykke må driftsansvarlig på datasenteret signerer et papir, og det fortalte Skatteetaten til Finansdepartementet at var mulig. Ingen spurte om det var smart? For hvor smart er det å melde Norge ut av den største teknologiske revolusjonen i verden, uten hverken drøfting, høring eller dialog med databransjen.
Forhandlingsleder og påtroppende leder i KrF Kjell Ingolf Ropstad forsvarte vedtaket i statsbudsjettet med at de ikke ønsker å subsidiere en industri som er knyttet til hvitvasking og finansiering.
Du må lure hvor han har det fra, for Nasjonal risikovurdering 2018 fra Justis- og beredskapsdepartementet ser utfordringer knyttet til virtuell valuta, men politiet vet om ingen konkrete eksempler på hvitvasking og terrorfinansiering, eller som de skriver begravd på side 70:
“EFE har informasjon om at virtuell valuta har blitt benyttet til kjøp av narkotika på nett i Norge. Det er foreløpig ikke avdekket at virtuell valuta har blitt benyttet til hvitvasking eller terrorfinansiering, men det kan ikke utelukkes at det forekommer.”
Når næringsminister Torbjørn Røe Isaksen blir spurt om å kommentere politikken viser han til budsjettvedtaket. Ingen i regjeringen vil innrømme at de er manipulert av embetsverket, for rapporten lest under ett er full med språklige antydninger om alt negativt bitcoin kan brukes til.
Glem hva vi vet og fakta!
Bitcoin er sporbart, slik digitale nettverk ofte er. Også det er uklart i Nasjonal risikovurdering 2018, som flere steder skriver hvordan anonymitet “kan utnyttes til hvitvasking og terrorfinansiering”.
Bitcoin er helt sikkert brukt til kjøp og salg av narkotika, barnepornografi og våpen. Kriminelle er dømt. Blokkjeder er bokføring på nettet, og hver bitcoin har sin egen historie sporbar til evig tid for etterforskere med verktøy og kompetanse. Mengden av retoriske og hypotetiske antydninger fra regjeringens rapporter er merkelig lesning.
Norsk politi bruker programvare fra Chainalysis, samme selskap som FBI, og som har kartlagt 96 prosent av alle verdens bitcoin transaksjoner. Derfor kunne selskapet sist sommer gi myndighetene 30.000 norske navn med bitcoin verdier på ti milliarder kroner. Skatteetaten opprettet egen kryptogruppe i august 2018 for å følge opp underrapportering.
Poenget er at alle illusjoner om anonymitet i bitcoin bør være grundig tilbakevist, og kriminelle gjør smart i å gå tilbake til kontanter.
Hva er helt sikkert er at bitcoin-minere garantert ikke hvitvasker penger, for de lager historieløse bitcoin. Frykt for hvitvasking og kriminell aktivitet kan ikke være mer feilplassert, og Stortingets vedtak ramme mer uskyldige aktører.
Økokrim siterte i Trusselvurdering 2018 en sponset akademisk studie fra Australia som sier at “omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med Bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, og estimerer at illegal aktivitet for omtrent 72 milliarder dollar hvert år betales via Bitcoin.” Chainalysis slo i januar 2018 fast at 30% av alle bitcoin transaksjoner i 2012 gikk til det mørke nettet, mens tallet var kun 1% i 2017. Statistikk som direkte synes å motsi hverandre. Økokrim var ikke uvitende, for de koblet studie til en hypotese fra Chainalysis’ rapport: “Fremover vil kriminelle sannsynligvis velge andre kryptovalutaer som er mindre sporbare enn Bitcoin”.
Kanskje det, eller kanskje de kriminelle har andre valg? Trusselvurdering 2018 peker blant annet på utstrakt bruk av Vipps i omsetning av narkotika. Norske politikere kan ikke late som at disse problemene er isolert til kryptovaluta, som utgjør mindre enn 0,0053% av alle verdens penger.
Regjeringen vil diskriminere teknologi uten en tydelig og god grunn, og når sant skal sies, budsjettkameratene er ikke alene. Både SV og Arbeiderpartiet har forsvart vedtaket. Stortinget har vedtatt hva de har vedtatt og begrunnelsene synes å hvile på feilslutninger om bitcoin. Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann Espen Barth Eide har sagt noe lignende som Ropstad, og SV er svært skeptisk til teknologien, og synes primært å ha innsigelser mot energiforbruket.
Mye kan sies om den unge mannen Alex de Vries, viss nettsted digiconomist.net er kilde til de fleste skrekkscenarier om energibruk i bitcoin. Hans kobling til bank- og finans bør være nok til å stille spørsmål. Det er uansett ikke vanlig kost at finansministeren i Norge henviser til en blogg i Nederland for å begrunne politisk vilje.
Nylig leste jeg boken "DAB utdatert før det er oppdatert" (2018), og det var interessant lesning om hvordan Stortinget 12 år før de formaliserte vedtaket la føringer som gjorde det umulig å snu. De vedtok nedlegging av FM-nettet da det sto klart for alle at teknologien NRK og Schibsted ønsket var uegnet og foreldet. Skritt for skritt kjører byråkratiet som sitter for tett på næringen politikken i en retning. Stortinget ender med en serie vedtak som i verste fall blir banksektorens svar på stenging av FM-nettet, nemlig et de-facto forbud mot handel i bitcoin. Norge har allerede de strengeste reglene for vekslingstjenester i Europa.