Bloggen ble sterkt kuttet, viktige poeng forsvant og kan leses her, men teksten som den ble i DN ble slik. Kanskje blir det debatt, for allerede mandag svarte professor i informatikk Kai A. Olsen.
Bitcoin er sporbart, og norske myndigheter har navnene på 30.000 nordmenn som eier bitcoin. Likevel snakker politikerne om anonymitet og hvitvasking.
Bidro Økokrim til at Stortinget gjorde tiårets verste selvskudd i statsbudsjettet 2019, med elavgiftsvedtaket som rammer datasentre? For hvor smart er det å melde Norge ut av den største teknologiske revolusjonen i verden, uten hverken drøfting, høring eller dialog med databransjen? Norsk politi bruker programvare fra Chainalysis, i likhet med amerikanske kollegaer i FBI. Chainalysis har kartlagt 96 prosent av alle verdens bitcoin-transaksjoner. Derfor kunne selskapet sist sommer gi norske myndigheter 30.000 norske navn med bitcoin-verdier på til sammen ti milliarder kroner. Det viser at alle illusjoner om anonymitet i bitcoin bør være grundig tilbakevist. Forhandlingsleder og påtroppende leder Kjell Ingolf Ropstad i KrF forsvarte elavgiftsvedtaket i statsbudsjettet med at de ikke ønsker å subsidiere virksomhet som er knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering. Man kan lure på hvor han har det fra, for Nasjonal risikovurdering 2018 fra Justis- og beredskapsdepartementet ser utfordringer knyttet til virtuell valuta, men politiet vet ikke om noen konkrete eksempler på hvitvasking og terrorfinansiering. Eller som det står på side 70 i rapporten: «Det er foreløpig ikke avdekket at virtuell valuta er blitt benyttet til hvitvasking eller terrorfinansiering, men det kan ikke utelukkes at det forekommer.» Bitcoin er sporbart, slik digitale nettverk ofte er. Også det er uklart i Nasjonal risikovurdering 2018, som flere steder skriver hvordan anonymitet «kan utnyttes til hvitvasking og terrorfinansiering».
Mengden av retoriske og hypotetiske antydninger i regjeringens rapporter er merkelig lesning. Når næringsminister Torbjørn Røe Isaksen blir spurt om å kommentere politikken overfor datasentre, viser han til budsjettvedtaket. Ingen i regjeringen vil innrømme at de er manipulert av embetsverket, for rapporten er full av antydninger om alt negativt bitcoin kan brukes til. Økokrim siterer i sin Trusselvurdering 2018 en akademisk studie fra Australia som sier at «omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, og estimerer at illegal aktivitet for omtrent 72 milliarder dollar hvert år betales via bitcoin.» Men Chainalysis slo fast i januar i fjor at mens 30 prosent av bitcoin-transaksjonene gikk til det mørke nettet i 2012, gjorde bare én prosent det i 2017. Økokrim var ikke uvitende, for de tok med en hypotese fra Chainalysis’ rapport: «Fremover vil kriminelle sannsynligvis velge andre kryptovalutaer som er mindre sporbare enn bitcoin».
Kanskje det, eller kanskje de kriminelle har andre muligheter? Den nevnte trusselvurdering for 2018 peker på utstrakt bruk av Vipps i omsetning av narkotika. Norske politikere kan ikke late som at disse problemene er isolert til kryptovaluta, som utgjør mindre enn 0,0053 prosent av alle verdens penger. Det som er helt sikkert, er at bitcoin-minere garantert ikke hvitvasker penger, for de lager nye, historieløse bitcoin. Frykt for hvitvasking og kriminell aktivitet kan ikke være mer feilplassert, og Stortingets elavgiftsvedtak rammer uskyldige aktører. Regjeringen og stortingsflertallet diskriminerer teknologi uten en tydelig og god grunn.