Teknologi gjør oss mer sårbar i krig, men forsvarsteknologer utviklet internett og med det nye tilskuddet kryptovaluta er vi bedre rustet hvis Vipps gjør som på 17 mai og går ned på det mest kritiske tidspunktet.
Når barnetoget gikk forbi Slottet og pølseboder langs Karl Johan og på skoler bugnet over av godbiter sviktet Vipps over hele landet. Handelstjenesten til Vipps klarte ikke presset. Vi får aldri vite hvor mye omsetning som gikk tapt, men det er ikke førstegang Vipps var nede. Det var ikke engang 8-10-12te gang.
Kollapsen i flaggskipet til finansnæringen og DNB, der så godt som alle norske banker legger sine egg i en kurv viste på grunnlovsdagen problemene med sentraliserte nettverk og fraværet av konkurranse i betalingsformidling.
Beredskapsplaner er en viktig del av landets forsvar. Målet går ofte på å sikre tilgang til kontanter og andre ressurser. Mange og spredte enheter må ha en plan så de kan yte motstand og forsvare folk der de er. Finansiell stabilitet er litt på samme måte et spørsmål om å spre risiko og sørge for at handel og verdiskaping står trygt skulle sårbarheter i en sektor spre seg til fler. Heldigvis er bitcoin og blokkjeder desentraliserte nettverk bygget etter samme prinsipper som ligger til grunn for internett.
Desentralisering tar vare på og støtter opp om folks kraft og energi. Teknologi er ikke perfekt, og vil aldri være det, men prinsippet om å dele og spre risiko kan overføres til våre data. Kryptovaluta viser hvordan det er mulig å sikre hemmelig informasjon, eller unike formueobjekter som bitcoin på mange datamaskiner på internett. Blokkjeder fjerner behovet for sentrale dataservere som kan settes ut av drift under angrep.
Vi er i trøbbel fordi Vipps er gammel teknologi pakket inn i det norske flagg og en oransje emoji.
Når bruk av kontanter går ned og det blir vanskeligere å få tak i kontanter vil de beste beredskapsplanene bygge på hva vi har lært i tusen år, nemlig at i kriser må vi stole på folk og gi dem verktøy de kan bruke når kommunikasjonslinjene er brutt.
