Birgitte Teng-saken blottstiller norsk korrupsjon

Forsvarsadvokat Morten Andersen tordner i Advokatbladet for sin klient frifunnet, og samtidig dømt til å betale den fornærmede kvinnen ett større beløp. Han vil ha lærdom fra Birgitte Teng-saken, og der er jeg enig med ham av helt andre grunner.

Nå er det juridiske spissfindigheter som tillater at en tiltalt kan gå fri i straffesaker, og dømmes til å betale erstatning i sivile saker fordi terskelen for dom er lavere.  Siste frikjent for samme drap er Johny Vassbakk, og retten klok av skade lot det være med det. De kunne gitt ham et ansvar, for noen ganger sier retten at det ikke går å bevise straffskyld, men dømmer likevel den tiltalte til å betale tross at de ikke er strafferettslig. 

Praksis er ikke uvanlig, og det gjelder i mange land. For eksempel kjendisen O.J. Simpson ble frikjent for å ha myrdet ekskona i USA, men dømt til å betale store deler av formuen til de fornærmede, barna deres og svigerfamilien. 

Fetteren til Birgitte Teng ble frifunnet for drapet på kusinen, og systemet fungerte. Det er lett å tro annerledes, fordi forsvarsadvokat Arvid Sjødin har brukt de neste 25 årene på å late som noe annet. Nå har systemet fungert for Johny Vassbakk, og Klassekampens reportasjeleder, Knut Gjerseth Olsen, går inn i sedvanlige spor når han dveler på medienes rolle (Klassekampen 7. desember), og den monumentale politiskandalen han mener ligger bak. Det er enklest slik, for det langt mer problematiske resonnementet er at Norges problem er større. Hva vi faktisk ser er et skakkjørt politisk system, blottstilt korrupsjon og ondskap. Trygghet forvitrer. Etter tiår med kamp for gjenopptakelse av gamle straffesaker har vi mistet troen på alt, og det er statens bjørnetjeneste til rettssikkerheten.

Morten Andreassen i Advokatfirma Elden (Advokatbladet 28. november 2023) trekker opp den gamle saken til fetteren til Birgitte for å vinne sympati etter en sovevoldtekt der klienten er dømt til å betale kvinnen kr 240.000.

Fetteren til Birgitte forsøkte å få Norge dømt for denne juridiske praksis i Den europeiske menneskerettsdomstolen, og har også klaget saken til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Domstolen i Strasbourg ga fetteren en krone for hver krone han ble dømt til å betale fordi teksten formulert i dommen gikk for langt i å si at han var gjerningsmannen. Det som kommer dårlig frem i artikler skrevet om søksmålet er at staten Norge vant i det viktigste spørsmålet: nemlig at den juridiske praksis som tillater sivile erstatningskrav i straffesaker er gangbar jus. Når Riksadvokaten aksepterer frifinnelsen i Gulating lagmannsrett (NRK 19. desember 2023) er det denne seieren for Norge han velger å ignorere.

Alternativet til å holde den som gjør skade ansvarlig, er å ta alt ansvar selv. Du og jeg betaler når forvaltningen i embetsstaten Norge vrir seg unna for å unngå konfrontasjoner og ubehag som kan velte alt for de av oss som sitter bra i det. Troen på demokratiet korrelerer i fravær av transparens og ansvar.

Forsvarsadvokat Andersens argumentasjon er politisk, og er prøvet i retten både internasjonalt og her til lands. Politikerne har behandlet praksisen han tar opp, og de endret ikke loven. Demokratiet har talt. Derfor er det spesielt at Sjødin vinner fram på vegne av fetteren 20 år etter Strasbourg. De sa det ikke er et brudd på menneskerettighetene å holde folk sivilrettslig ansvarlig for skade på andre. Hvorfor Gulating lagmannsrett omgjør fetterens dom med denne begrunnelsen burde følgelig holde flere av oss våkne?

Andersen vet at Sjødin baner vei, og trekker seieren hans inn i egen voldtektssak. Riksadvokaten velger ikke å reagere, og verken regjeringsadvokaten eller høyesterett har sagt noe om en dom november 2022, som ikke synes å ha rettslig grunnlag i lovens skrevne ord og tidligere rettskjennelser. Her har noen snakket sammen. Advokater som syter får gjennomslag til tross for lov og rettspraksis. Faren er at ingenting truer rettssikkerheten mer enn ulike standarder for Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.