Den nye hvitvaskingsloven skal hjelpe oss bekjempe hvitvasking og korrupsjon, men kompleksiteten gjør at ingen forstår den. Og de som skal etterleve reglene går fri når de bryter dem.
Finans Norge går i skyttelltrafikk i Finansdepartementet med ønsker som byråkrater og politikere i all hovedsak etterkommer.
Førsteadvokat og avdelingsleder Sven Arild Damslora i Økokrim benekter i Finansavisen (17.10.18) at hvitvaskingsloven paragraf 28 kan leses som den står, og peker på at hvis en bankkonto blir forsøkt tømt, varsler man banken. Paragrafen sier han gjelder for en annen mistankegrad. Det er et merkelig standpunkt, teoretisk og fjernt fra virkeligheten. Det virker som om politimannen tror svindlere ringer vekslingstjenesten og sier jeg har stjålet disse pengene, og kan jeg få kjøpe bitcoin for dem?
Kriminelle pengestrømmer gjennom de nordiske bankene etterforskes av FBI. Sjefen i Danske Bank har sluttet med bonusen ivaretatt, Nordea er politianmeldt, og DNB er gjennom en rapport for to år siden implisert i samme sak uten at politiet reagerte. Muligens ligger det inaktive varsler begravd i data sendt til Økokrim, og hvis politiet unngikk å reagere på varsler går banken fri som loven står skrevet. Et vitne fra Kripos trodde det var motsatt, at rapporteringspliktig ville bli tiltalt hvis de hvitvasket. Mange undrer, og dommeren i Oslo Tingrett var like forvirret.
Finansdepartementet vedtok på rekordtid forskrifter for de som handler i virtuell valuta. Bakgrunn var at bankene boikotter bitcoin, de har stengt konti og begrunner med hvitvaskingsloven. Sannheten er at bankene har sett sin egen død og bruker monopolet på fiat valuta til å kvitte seg med brysomme konkurrenter. Ropet etter regulering følger naturlig.
Etter en priskorreksjon har økonomien i bitcoin landet på cirka 900 milliarder kroner globalt. FBI etterforsker opptil 2000 milliarder kroner som har passert Danske Bank estiske filial alene. Det er snakk om godstog med penger, der kryptofinans er et hjul. Men blokkjeder er læring for fremtiden, viktig kompetanse landet ikke har råd til å miste.
(Teksten fortsetter under faksimilie fra Finansavisen 20.10.18.)
Forskriften til hvitvaskingsloven paragraf 4-3 kan vanskelig leses annerledes enn at vekslingstjenester for virtuell valuta enten må ha BankID-avtale for utsalgssted, noe bankene nekter dem, eller kunde må gjøre et personlig fremmøte. Kun etter detaljerte spørsmål og mange dagers ventetid bekreftet Finanstilsynet at forarbeider til loven åpner for andre, like troverdige og fullgod identifisering med fremmøte via video. En stor forskjell for de som jobber digitalt.
Verre er altså at hvitvaskingsloven paragraf 28 markerer et tydelig skille mellom rapporteringspliktige banker og vekslingstjenester, og det ikke lenger skal være lov å dele informasjon under aktive svindler. --Norge er blant de hardest rammet av svindel på internett ifølge Økokrim. Her har politikere økt faren for svindel fordi vekslingstjenester blir nektet å melde banken når de mistenker transaksjonen. Alt må gjennom Økokrim, som jobber sent og ikke utenfor vanlig arbeidstid. Finanstilsynet har bekreftet problemet med paragraf 28, og mistankegrad er ikke et begrep å vurdere når noen avgjør hvorvidt de skal bryte taushetsplikten.
Det paradoksale er at forskriften vil være verst for bankene som ba om dem fordi tapsrisiko på produkter er større på alle måter; i bredde og volum. Forskriftene til hvitvaskingsloven har blitt kronglete og enda mer komplisert, og det går på bekostning av etikken i bunn, og det er mest alvorlig -- og noe Norge ikke kan akseptere.