De unge mennene hadde vært inne til avhør før og ingen av dem snakket inn den andre. Det skal ha vært en pakt dem imellom, og selv når politiet kobler Jan Helge Andersen til forbrytelsen med biologisk DNA tviholder Viggo Kristiansen i avhøret på alibiet som frigjør dem begge.
Sakte og sikkert over flere timer med fri forklaring begynner han å tro på avhørsleder, og han innser at politiet snakker sant når de sier de har en tilståelse. Kristiansen klamrer til kjernen i alt han vet om relasjonen. Han snakker på tomgang og skryter av vennen: “Jeg kjenner han som en kjernekar, en mann du kan fortelle alt til, og som ikke røper hemmeligheter.” Når elegien over et vennskap stopper, konstaterer avhørslederen: “Men det har han gjort”, hvorpå Viggo Kristiansen bekrefter med å si “ja”.
Tilståelsen blir feiret på politihuset den kvelden, og over alle landets forsider neste dag. I retten er det vanskelig for Kristiansen å forklare hva han mente når han svarte ja, og allerede neste dag nekter han for at svaret var en tilståelse. Forsvarsadvokaten påstår at han ikke forsto syntaksen og dessuten har Kristiansen lav IQ, til tross for at tester senere viser at han har helt normal IQ. Psykolog Atle Austad behandler fangen på Ila, og gir han full støtte i de seksuelle overgrepene han er dømt for, fordi overgriperen er selv et offer.
Austad har hjulpet dømte begjæringer om gjenopptakelse før, og var en viktig støtte til Åge Vidar Fjell. Drapet i Kilebygda ble gjenopptatt i 2008 fordi det ble vurdert at Fjell hadde for lav IQ til å være tilregnelig. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker støttet frifinnelse på dette grunnlaget alene, og vurderte ikke resten av sakskomplekset. Advokat Olav Hestenes forsøkte samme forsvar i retten og tapte. Sakkyndige den gang var enige om at Fjell hadde lav IQ, og likevel var han tilregnelig og kunne straffes fordi han forsto forskjell på rett og galt. Austad er uenig i det, og hans signatur på et brev to tiår senere er alt som skal til for å gjøre om dommen. Kommisjonen er systemet for etterpåklokskap, der eksperter og jurister i lukkede rom kan kaste rundt på bevisføringene, og gjør det uten å ta stilling til skyld. Kommisjonen behøvde ikke å vurdere tilståelser og sprikende forklaringer når fagmiljøet mente den dømte aldri burde ha blitt dømt. IQ er som kjent stabil gjennom livet, selv om vi burde anta at lang soning neppe gjør deg smartere. Fjell fikk 10 millioner kroner i oppreisning 2011.
Atle Austad tror Kristiansen er uskyldig. Fangen på Ila har tatt fagbrev og utdannelse bak murene, og seksuelle overgrep er resultat av at Kristiansen har samme erfaring som ung gutt. Austad finner ikke seksuelt avvik. Generell frustrasjon og mangel på mestringsstrategier forklarer konfliktene den dømte har med omgivelsene. Det er andre beviser Austad og støttespillere heller vil snakke om. Psykologen synes å vite og mene mye om mobilsporet i Baneheia, og alle har blitt DNA-eksperter. De har lest boken til journalist Bjørn Olav Jahr som forklarer mye, og ingen reagerer og synes det er rart at Jahr skriver ny bok om samme sak, kort tid etter den første.
Hypotesen om to gjerningsmenn og omtale av hendelser i Baneheia før drapene forklarer hvorfor de dømte ender øverst i politiets tipsbunke. Neste bok trenger ikke utbrodere disse poengene. De snakker ikke om tilståelsen, og bruker mindre plass til å bortforklare skiftende alibi, overgrepene, terror i nabolaget, vold og trusler. Jahr fokuserer på kostnaden til den enkelte som engasjerer seg for drapsmannen. Helteepos i tiden er prosesser der oppofrende frivillige står i kampen. Skal vi tro han, er de drevet av en sterk indre overbevisning. Fritt Ord støtter begge utgivelsene, og Jahr mottar stiftelsens honnørpris i 2023 for grundig og standhaftig journalistikk. Sannhetsjegere i Norge er godt betalt. Forfatteren blir den første til å gratulere Kristiansen over telefon på live-tv da retten tar beslutningen om full frihet. De kan ikke gjøre annet, fordi høyesterett har avgjort at kommisjonens bevisvurdering er utenfor rettens kompetanse å bestride.
Viggo Kristiansen skal skrive egen bok med Atle Austad når støvet har lagt seg, og Kristiansen avtalte det samme med Dagblad’-journalist Eivind Pedersen før de ble uvenner. Først vil den frikjente drapsmannen kreve oppreisningserstatning. Beløpet på 90 millioner kroner flagger advokatene like før helgen. Dagbladet får saken torsdag ettermiddag. Avisen blir belønnet for å ha stilt opp for de som trodde på Kristiansen. Før mandag morgen vil beløpet synke inn i allmennheten, og den første forargelsen ligger i tåkehavet der ingen vet sikkert noe som helst.
Men jeg er sikker; sint og forarget. Jeg er mer overbevist enn på lenge om at det fornuftigste Norge kan gjøre er å legge ned gjenopptakelseskommisjonen. Revolusjonens agenda har blitt mitt viktigste skriveprosjekt. Tre skjønnlitterære romaner i prosjektet er refusert. Talløse leserinnlegg begravd i en hemmelig blogg. En scenetekst i prosjektet overrasket da den vant, og jeg fikk stykket fremført på Dramatikkfestivalen 2021. Jeg planlegger nye verk. De etablerte forlagene og teater-Norge kan fnyse så mye de vil. Fritt Ord er en fjern enigma investert i det etablerte. Hvor er arenaen jeg kan bruke til å angripe det sublime meningstyranniet i den politisk korrekte jakten på justismord? Dramatikkens Hus søker etter fire nye husdramatikere de neste to årene, og jeg må sende inn en søknad. Jeg er sikker på at det ikke er meg de vil ha, men igjen har en flamme blusset opp og jeg har ingen valg enn å håpe og reagere når galskapen fortsetter. Politisk dramatikk er mer enn sosialrealisme på dialekt, slang eller begge deler, mangfoldsjag, eller repetitive scener på inn- og utpust verdige en nobelprisvinner. Samtaler må starte et sted, og det er på tide at spørsmålet stilles om hva slags samfunn kan kreere en perversjon som Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker?