Når jeg skriver dette er ennå ikke Viggo Kristiansen fri fra dommen i Baneheia. Det vil skje i Borgarting lagmannsrett 13 desember, og forkynnes midt på dagen to dager senere. Gjenopptakingskommisjonen (GK) har ingenting med det å gjøre, hvis du trodde det?
Først ønsket Viggo Kristiansen å møte i retten når han er til veis ende, før han ombestemte seg. Hans advokat Arvid Sjødin sier det ikke er nødvendig for han å være der, hvilket er sant. Denne saken kan Sjødin avslutte som han har kjempet den, i et lukket rom, uten domfelte og vitner, bare advokater og pressefolk.
Statsadvokaten har sagt at han ikke vil motsette seg frifinnelse, og det gjør han etter å ha mottatt rapport fra politiet og foretatt en bevisvurdering i lys av hva kommisjonen har sagt. Påtalemakten har et budsjettansvar, og en ny rettssak med alt det innebærer virker fåfengt gitt at ingen ender i fengsel – uansett resultat. Hvorvidt pengebruk har betydning for beslutning er uvisst, men jeg lar tvilen komme statsadvokaten til gode.
Uten aktor til å føre saken, og forsvarsadvokat som presser for frifinnelse må retten avslutte dommen mot Kristiansen, og det er de forventet å gjøre uten å vurdere skyldspørsmålet. Høyesterett sa etter å ha undersøkt kommisjonens lovtolkning i en dom 2012 at domstolene må være avskåret fra å prøve kommisjonens bevisbedømmelse. De skrev at de “anser det som uheldig og i strid med tanken bak etableringen av kommisjonen, om domstolen skulle kunne gjøres til en arena for omkamp om bevisene.” (VG, 11.11.22).
Saken kom opp fordi kommisjonen ble saksøkt av avviste forsvarsadvokater, og høyesteretts omtanke for politikkens bastardbarn GK har den konsekvens at statsadvokatens bevisvurdering overprøver den vi fikk for 21 år siden, og det vil bli den eneste bevisvurderingen vi får før drapene på to barn blir erklært uløst.
Kommisjonen vurderte bevisene opp mot lovbestemmelsen som gjelder gjenåpning, sa Arne Gunnar Aas fra kommisjonens flertall, og presiserte slik bare advokater kan skille fakta at de “ikke har foretatt noen vurdering om skyldspørsmålet” (VG, 18.02.21). Jeg er ikke jurist og antar at hvem som helst står fritt til å klage beslutninger i kommisjonen inn til Sivilombudet, men der får mindre enn 2 prosent medhold, uten at bevisvurderingen endres av den grunn. De omgjør ingen vedtak. Sivilombud Hanne Harlem er enig at de har en formell mulighet til å gjøre bevisvurderinger, men det skjer ikke fordi ombudet oppgave ikke er å være et klageorgan til kommisjonen. Rollen til å overprøve dom finnes ikke, etter at klageretten stortingspresident Jørgen Kosmo foreslo ble forkastet for det uavhengige forvaltningsorganet vi har i stedet.
Forutsetningene for konseptet med en kommisjon var og er feil, og etterkontroll slik alle nye lover skal sikres klarte departementet å sette sammen slik at utvalgsleder Ulf Stridbeck fikk ansvaret å evaluere kommisjonen professoren selv hadde foreslått. GK er en abnormitet som aldri burde sett dagens lys, og dets “far” gikk god for den.
Kommisjonen gjenåpner ingenting, men etterforsker bevisførsel i avsluttede saker. Korrekt navn hvis jeg skal foreslå et navn bør være Etterforskningskommisjonen inn i evigheten. Når byråkratiske organ heter noe annet enn hva de faktisk gjør ser vi løgnen og sykdommen i embetsstaten.
Borgarting lagmannsrett står foran en umulig oppgave den 13. desember 2022. De skal gå god for statsadvokatens bevisvurdering, noe annet er utenkelig etter høyesteretts uttalelse. Utnevnte dommere er tvunget til å omgjøre beslutninger det tok juridiske spissfintligheter i et lukket rom og ti år med medietrykk å stille i vanry.
Comments