En skandale er noe som vekker anstøt, forargelse eller pinlig oppsikt. Det kan være noe som strider mot den vanlige moral- eller rettsoppfattelsen i et samfunn.
Når Arvid Sjødin reagerer kraftig, og Dagbladet skriver det slik, journalisten bruker ordene; reagerer kraftig i beskrivelsen av forsvarsadvokatens svar, da er det betimelig å dempe inntrykket. Nyheten handler om at Spesialenheten for politisaker henla anmeldelsen for falsk forklaring i retten, som Sjødins klient Per Orderud leverte mot tidligere Kripos førstebetjent Tore Per Bakken, mer enn 20 år etter rettssaken. Innledende undersøkelser tydet ikke på at det var noen holdepunkter i anklagene, og sjefen for Spesialenhetene signerte på henleggelsen uten etterforskning, og det mente Sjødin var en skandale, selv om det åpenbart er mer furore å utlede fra artikkelen i Dagbladet (22.04.2023).
Faktum at artikkelen overhode er skrevet, og det kalles nyheter, er en større skandale. Enkelte vil undres over at det er lov å sjikanere en offentlig tjenestemann for arbeid han gjør i god tro, og levere grunnløse anmeldelser. Eller at sønnen på Orderud gård, som ble holdt ansvarlig for foreldrene og søsterens død, eier og bor på eiendommen, motivet for ugjerningene. Da snakker vi om skandale.
Sjødin er kjendis og det er grunn alene for å intervjue ham. Advokaten er alltid nøye med å minne om arbeidet han har gjort tidligere med Birgitte Tengs-saken og Baneheia. Den sistnevnte klienten har advokaten krevd og delvis fått utbetalt salær for av staten i elleve år. Hvorfor går ikke Sjødin på NAV? Folkene i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er høyt utdannet og profesjonelle, de kan gjøre stor nytte mange steder, og nasjonen Norge har satt dem til å krangle med sånne som Sjødin og gjøre ettersyn av avsluttede dommer. Også i de sakene ble vi møtt med kraftig motstand, sier advokaten, for det var liten vilje fra justismyndighetene å snu, før han til slutt vant fram. Den største skandalen av dem alle.