Politiet har siktet en annen for drapet enn den frikjente fetteren til Birgitte Tengs, og advokat Sjødin varsler i kjølvannet at han søker saken til fetteren gjenopptatt. Hva håper han å oppnå med det; en domfellelse?
Arvid Sjødin og tidligere kollega og advokat-kamerat Sigurd Klomsæt gjorde utover 2000-tallet det til en spesialitet å ta saker til Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker. Forvaltningsorganet opprettet i 2004 har til hensikt å gi dømte lettere mulighet til å reise saker etter at alle ankemuligheter er brukt og de har sonet en urettmessig straff. Forutsetningene for å få saken behandlet i gjenopptakingskommisjonen er at det er nye bevis eller omstendigheter i saken egnet til å frifinne dem. Føler kommisjonen at slike betingelser foreligger vil den dømte få en mulighet til ny rettssak.
Det er hva advokat Sjødin har vunnet i Baneheia-saken, når hans klient Viggo Kristiansen har fått gjennomslag for at DNA-beviset står svakt. Sjødin sår tvil om faktum retten la til grunn, nemlig at det var to gjerningspersoner støttet opp av tekniske bevis.
For fetteren til Birgitte Tengs er det motsatt. Politiet har trolig funnet DNA som peker på andre. Forsvareren varsler etter ny siktelse at han igjen vil kreve gjenopptaking av saken. Men fetteren er i den unike situasjonen at han ble frikjent. Systemet fungerte. Retten lot han gå i andre ankeinstans, og tross tilståelser gikk mannen fra Gulating lagmannsrett i 1998 fri. Nå er det juridiske spissfindigheter som tillater at en tiltalt kan gå fri i straffesaker, og dømmes til å betale erstatning i sivile saker fordi terskelen for dom i erstatningssaker er lavere. Det var situasjonen til fetteren, og hans egen onkel og tante krevde penger for datterens død. Praksis er ikke uvanlig, og det gjelder i mange land, for eksempel ble kjendisen O.J. Simpson frikjent for å ha myrdet ekskona, men dømt til å betale store summer til de fornærmede. Fetteren har forsøkt å få Norge dømt for denne juridiske praksis i Den europeiske menneskerettsdomstolen, og har også klaget saken til FNs høykommisær for menneskerettigheter. Domstolen i Strasbourg ga fetteren en erstatning krone for krone hva han ble dømt til å betale i erstatning. Teksten i dommen fra Gulating gikk for langt i å si han var gjerningsmannen. Det kommer dårlig frem i alle artikler at staten Norge vant i det viktigste spørsmålet; nemlig at den juridiske praksis som tillater sivile erstatningskrav mot frigitte i straffesaker er gangbar jus.
Advokat Sjødin har en klient gjennom mange år, og vilkårene for gjenopptaking er ikke tilstede fordi fetteren er frikjent, og kommisjonen har ikke mandat til å ta sivile saker. Følgelig er det høyst uklart hvorfor han forsøker å få saken gjenopptatt. Krangelen med tidligere makker Klomsæt i Baneheia-saken antyder hvor mye penger som er i spill. Opprettelsen av gjenopptakingskommisjonen for 17 år siden var et feilgrep. Populistiske politikere har skapt et uavhengig forvaltningsorgan med mandat til å betale advokater i evig runddans med staten, og når alt er sagt og gjort er det skattebetalere som betaler Sjødin for å piske en død hest.
Comments